William Gibbs McAdoo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Gibbs McAdoo
William Gibbs McAdoo
Født 31. oktober 1863
Marietta i Georgia
Død 1. februar 1941 (77 år)
Washington, D.C.
Yrke Politiker og advokat
Parti Det demokratiske parti
46. finansminister i USA
1913–1918
President Woodrow Wilson
Forgjenger Franklin MacVeagh
Etterfølger Carter Glass
Senator fra California
1933–1938
Forgjenger Samuel M. Shortridge
Etterfølger Thomas M. Storke

William Gibbs McAdoo (født 31. oktober 1863 i Marietta i Georgia, død 1. februar 1941 i Washington, DC) var en amerikansk demokratisk politiker og advokat kjent som landets 46. finansminister under presidenten Woodrow Wilson i perioden mellom 6. mars 1913 til 15. desember 1918.

Biografi[rediger | rediger kilde]

McAdoo ble født i Marietta i Georgia men flyttet 14 år gammel i 1877 til Knoxville etter at hans far ble professor ved University of Tennessee. McAdoo avla sin eksamen ved samme universitet og innledet sin karriere som advokat i Tennessee, før han senere dro til New York og grunnla finansforetaket Pemberton & McAdoo sammen med Francis R. Pemberton, sønn av generalen John C. Pemberton. Rundt århundreskiftet i 1900 tok han på seg oppgaven med prosjektet for å bygge en jernbanetunnel fra Manhattan til New Jersey under Hudsonelva. Da tunnelen ble åpnet i 1908 var McAdoo blitt administrerende direktør for jernbaneselskapet Hudson and Manhattan Railroad Company, og uttalte at hans motto var Let the Public be Pleased.

McAdoo ble utnevnt til landets finansminister i 1913 av president Woodrow Wilson etter at han hadde arbeidet for Wilsons presidentkampanje i 1912. Året etter i 1914 giftet McAdoo seg med Wilsons datter Eleanor Randolph Wilson i det hvite hus, to år etter hans første kone Sarah Houston Fleming døde. Han var finansminister under en svak økonomisk kriseperiode på grunn av utbruddet av første verdenskrig, og et av grepene han blir husket for var å stenge New York Stock Exchange i fire måneder for å lette på krisen, samt holde landet på gullstandarden. Da USA gikk inn i krigen i 1917 ble jernbanestiftelsen United States Railroad Administration opprettet for å holde orden på transportsystemet under krigstiden. McAdoo forlot embetet i finansdepartementet for å bli leder av denne stiftelsen, en stilling han hadde til november 1919.

Etter dette fokuserte han på sin advokatpraksis, hvor han også var hovedrådgiver for grunnleggerne av United Artists. Han var for øvrig en av demokratenes valgte presidentkandidater både i 1920 og i 1924, mot henholdsvis James Cox og John W. Davis, som han tapte imot begge ganger til tross for at han begge ganger ledet under det første valget på partimøtene. I 1933 ble McAdoo valgt til USAs senat fra California, en posisjon han hadde til 1938. McAdoo døde av hjerteinfarkt den 1. februar 1941 i Washington, DC etter innvielsen av Franklin D. Roosevelt, og ble senere gravlagt på Æresgravlunden i Arlington.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Broesamle, John J. William Gibbs McAdoo: A Passion for Change, 1863-1917. National University Publications, Kennikat Press, Port Washington, N.Y., 1973, ISBN 978-0804690430

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:William Gibbs McAdoo – bilder, video eller lyd