George S. Boutwell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
George S. Boutwell
George Boutwell, Brady-Handy photo portrait, ca1870-1880.jpg
Født 28. januar 1818
Brookline i Massachusetts
Død 27. februar 1905 (87 år)
Groton i Massachusetts
Yrke Politiker, advokat og lærer
Parti Det demokratiske parti
Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Guvernør i Massachusetts
1851–1853
Forgjenger George N. Briggs
Etterfølger John H. Clifford
29. finansminister i USA
1869–1873
President Ulysses S. Grant
Forgjenger Hugh McCulloch
Etterfølger William A. Richardson
Senator fra Massachusetts
1873–1877
Forgjenger Henry Wilson
Etterfølger George F. Hoar
Signatur
s signatur

George Sewall Boutwell (født 28. januar 1818 i Brookline i Massachusetts, død 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts) var en amerikansk demokratisk, og senere republikansk, politiker, advokat og forfatter, kjent som landets 28. finansminister under presidenten Ulysses S. Grant i perioden mellom 12. mars 1869 til 16. mars 1873.

Politiske karriere[rediger | rediger kilde]

Boutwell begynte sin politiske karriere som demokrat og tilhenger av Martin Van Buren. I perioden 1842 til 1844 og fra 1847 til 1850 tjenestegjorde han i Massachusetts House of Representatives, hvor han hadde tre mislykkede forsøk på å komme inn på representantenes hus i 1844, 1846 og i 1848 samt to mislykkede forsøk på å tre inn i vervet som guvernør for Massachusetts i 1849 og 1850. Ett år senere ble han valgt til guvernør for delstaten, et verv han hadde gjennom et omvalg til 1853.

I 1861 deltok han på fredskonferansen i Washington D.C., hvor det ble gjort forsøk på å forhindre den fremtidige amerikanske borgerkrigen. Året etter skiftet han partitilhørighet til Det republikanske partiet og tjenestegjorde i en militær kommisjon under United States Department of War før han ble utnevnt til den første kommisjonæren i Commissioner of Internal Revenue av president Abraham Lincoln samme år. Han tjenestegjorde som kommisjonær frem til han ble valgt inn representantenes hus i 1863, hvor han satt til 1869. Som kongressmann tjenestegjorde han blant annet som aktor i riksrettsaken mot president Andrew Johnson.

Finansminister og senator[rediger | rediger kilde]

I mars 1869 takket han ja til å bli utnevnt til finansminister etter å ha blitt forespurt av president Ulysses S. Grant. Som minister var Boutwells største bedrifter blant annet å reorganisere finansdepartementet, forbedre bokføringen i tollhusene, innlemme United States Mint i departementet samt redusere statsgjelden. Han håndterte også den såkalte Black Friday–krisen den 19. september 1869 hvor han opptrådte som formynder ovenfor gullspekulanter ved å fylle markedet med gullreserver fra finansdepartementet. Boutwell gikk av som finansminister i 1873 til fordel for senatorstillingen i Massachusetts, da den daværende senatoren Henry Wilson ble utnevnt til visepresident og dermed ga fra seg et ledig sete i senatet.

I senatet tjenestegjorde han som ordstyrer i komiteen for revisjon av lover i den 44. kongressen. Etter at han forlot senatet i 1877 ble han utnevnt til kommisjonær for å systematisere og redigere de reviderte statuttene i forfatningen til USA av president Rutherford B. Hayes. Etter denne perioden praktiserte Boutwell internasjonale lover og patentlover både i Boston og i Washington, D.C. I 1884 takket han for øvrig nei til å bli utnevnt til ny finansminister etter å ha blitt forespurt av Chester A. Arthur. I 1898 markerte han seg sterkt som motstander til USAs annektering av Filippinene ved å bli president i den politiske interesseforbundet American Anti-Imperialist League. To år etter var han valgmann for demokratenes presidentkandidat William Jennings Bryan under presidentvalget i USA 1900.

I sine senere år skrev Boutwell flere bøker innenfor pedagogikk og nasjonaløkonomi. Boutwell døde den 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]