Emanuel Swedenborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emanuel Swedenborg

Emanuel Swedenborg (født 29. januar 1688, død 29. mars 1772) var en svensk naturvitenskapsmann, filosof, mystiker og religiøs tenker. Han skrev mange bøker i løpet av sitt liv hvor han fremmet sine tanker. Da han var omkring femti år, opplevde han en personlig åndelig krise. Dette fikk ham til å tenke over religiøse spørsmål. Han hevdet så at han mottok åpenbaringer og at han talte med både engler og djevler. Etter hans død vakte hans tanker interesse hos mange, og ble til det som er kjent som swedenborgianisme.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Ved Hornsgatan 43 på Södermalm i Stockholm, der Swedenborg en tid var bosatt, ble det satt opp en minnesplakett i 1888 av de som bekjente seg til Den nye kirken.

Swedenborg var sønn av biskop Jesper Swedberg (16531735) og Sara (f. Behm) (16661696), datter av borgemesteren og assessoren Albrekt Behm († 1679).

Swedenborgs far Jesper Swedberg kom fra en enkel bakgrunn, men ble etter teologiske studier og reiser utenlandsk prest. Gjennom sine prekner som regimentsprest i Stockholm fikk han kong Karl XIs gunst og ved Swedenborgs fødsel var han hovedpredikant. I 1692 flyttet familien til Uppsala der faren fikk stilling som professor i teologi ved Uppsala universitet. I 1692 døde Swedenborgs mor, og året etter giftet faren seg med Sara Bergia. I 1702 ble faren utnevnt til biskop i Skara.[1][2]

Faren interesserte seg for pietismen, et vekkelseopprør blant lutheranere som blant annet ville skille kirken fra staten og som poengterte det hellige i å kommunisere med Gud i stedet for å bare henvises til ren tro.[3] Jesper hadde også den mer ukonvensjonelle troen på ånder og englenes nærhet i det daglige livet.[1][2][4]

Emanuel fullførte sine studer ved universitetet i Uppsala, og i 1710 gjennomførte han sin Grand tour, som var i bruk på denne tida, gjennom Nederland, Frankrike og Tyskland, frem til han kom til London, hvor han oppholdt seg de neste fire årene. På denne tiden var London Europas sentrum for filosofiske diskusjoner, ytringsfrihet, vitenskapelige ideer og oppdagelser. Emanuel studerte fysikk, mekanikk og filosofi, samt at han leste og skrev poesi. Han skrev til sin velgjører og svoger Erik Benzelius d.y. at han trodde at han kunne være forutbestemt til å bli en stor vitenskapsmann. I et av sine brev skrev han ned en liste på en rekke oppfinnelser som han påstår seg å ha laget. Listen inkluderte blant annet en ubåt, slusekonstruksjonen, dampmaskin, maskingevær, universalmusikkinstrument, et fly og en brannsprøyte.[5][6][7] På 1700-tallet ble Sverige rammet av en rekke bybranner, både ved krigshandlinger (som i den store nordiske krigs sluttfase) og i fredstid. Swedenborg opplevde selv en rekke branner i sitt lange liv. Bispegården brant to ganger, og i 1702 ble Uppsala utslettet av en bybrann.

Årene som vitenskapsmann[rediger | rediger kilde]

I 1715 vendte Swedenborg tilbake til Sverige, hvor han i de kommende tjue årene henga seg til naturvitenskap og utvikling av ulike maskiner. Et av de første stegene var hans møte med Karl XII i Lund i 1716. Oppfinneren Christopher Polhem, som kom til å bli en av Swedenborgs nærmeste venner, var også til stede. Swedenborgs tanke med møtet var å overtale kongen til å finansiere et observatorium i nordlige Sverige. Den krigsfokuserte kongen anså ikke prosjektet som tilstrekkelig viktig, men utnevnte Swedenborg som assessor ved Bergskollegium i Stockholm.[8] I den nærmeste tiden arbeidet han under Polhem med ulike større ingeniørprosjekter rundt om i Sverige, blant annet ved bygginga av ovner for saltverk i Bohuslän, sluser for Polhems sluser i Trollhättan og en tørrdokk i Karlskrona.[9]

Fra 1716 til 1718 publiserte Swedenborg et vitenskapelig tidsskrift ved navn Daedalus Hyperboreus («Den nordiske Daedalus»), som var en oversikt over mekaniske og matematistiske oppfinnelser og oppdagelser. I 1716 tegnet han også tegningene til en «Machine att flyga i wädret», altså noe som skulle ha kunnet blitt et fly.[10][11]

I november 1718 lot Karl XII Ulrika Eleonora d.y. adle Swedenborg og hans søsken. Det var på 1600- og 1700-tallet vanlig i Sverige å adle biskopens barn som heder for biskopens arbeid under kongen. Ved dette tilfelle ble etternavnet endret fra Swedberg til Swedenborg.[12] Etter kongens død foretok han en reise til Sachsen og Ungarn på oppdrag fra Bergskollegium, først og fremst for å studere ulike tekniske løsninger rundt malmbryting, og kom tilbake til Sverige i 1722.[13]

I 1724 ble han tilbudt stilling som professor i matematikk ved Uppsala universitet, men avslo fordi han fremdeles arbeidet med geometri, kjemi og metallurgi som sin karriere. En annen grunn var at han på grunn av stamming ikke anså seg som en som kunne holde forelesninger. Det er beskrevet hvordan han alltid snakket langsomt og forsiktig, og det er ikke noen kilder på at han noen gang snakket offentlig.[14]

1729 ble han innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala, og i 1734 som medlem av det keiserlige russiske vitenskapsakademiet i St. Petersburg.[15]

Nye studieretninger[rediger | rediger kilde]

1730-tallet ble Swedenborg mer interessert i åndlige spørsmål, og var fast bestemt på å finne en teori som kunne forklare forbindelsen mellom ånd og materie. I 1735 publiserte han i Leipzig tre utgaver som han kalte Opera philosophica et mineralis («Filosofiske og mineralogiske arbeid»), der han forsøkte å føre filosofi og metallurgi sammen. Verket fikk først og fremst oppmerksomhet rundt kapittelet med analysen av å smelte jern og kobber, og det var dette verket som ga ham oppmerksomhet internasjonalt.[16]

Samme år publiserte han også manuskriptet de Infinito («Om uendeligheten»), der han forsøker å forklare hvordan det åndelige er i forhold til det uåndelige, og hvordan sjelen er i forhold til kroppen. Dette var hans første manuskript der lignende spørsmål ble tatt opp. Han visste at sine syn kunne kollidere med de vanlige teologiske oppfattingene da han argumenterte for at sjelen var skapt av materie.[17][18]

I løpet av 1730-tallet gjennomførte han en rekke studier i anatomi og fysiologi. På samme tid studerte han denne periodens store filosofer som John Locke, Christian Wolff og Leibniz, men også tidligere filosofer som Platon, Aristoteles, Plotinos, Augustinus, Descartes med flere.[19]

Vitenskapelige og pseudovitenskapelig oppfatninger[rediger | rediger kilde]

Swedenborg framsatte en mengde vitenskapelige ideer, både før og etter sin åndelige krise. Som ung beskrev han i et brev til sin svoger Erik Benzelius, i 1718, om sin ambisjon om å presentere en ny idé hver dag. Rundt 1730 hadde han endret oppfatning og mente i stedet at høyere kunnskap ikke er noe man kan skaffe seg uten at det helt eller delvis bygger på inngivelser. Etter krisen i 1745 var han av den oppfatning at hans kunnskap ble gitt til ham spontant av engler.[20]

En av de pseudovitenskapelige ideene som anses som viktige for å forstå hans teologi er hans tanker rundt det han kalte for korrespondenser. Disse tankene presenterte han allerede før sin krise, i første utgave av Regnum Animale, som omhandler menneskesjelen.[6]

Korrespondensteorien bygger på en idé om at det er en sammenheng mellom naturen («materien»), det åndlige og himmelriket. Grunnlaget for denne ideen kan spores tilbake til nyplatonismen og filosofen Plotin. Med utgangspunkt i dette scenario tolket Swedenborg Bibelen og mente at den minste trivielle detalj kunne inneholde den dypeste åndelige sannheten.[21]

Swedenborgs syner[rediger | rediger kilde]

Swedenborg, særlig på sine eldre dager, hadde visjoner bl.a. om helvete. Det finnes flere anekdoter om Swedenborgs «synske» egenskaper. Mest kjent - og en av de mest berømte okkulte anekdoter overhodet - er hans visjoner om en bybrann: Mens han i 1759 deltok i en middag hos vennen William Castel i Göteborg, skal han ha sett en farlig brann bryte ut i Stockholm i det den brøt ut. Brannen var virkelig nok. Den brøt ut torsdag 19. juli 1759, herjet østre Södermalm og er kjent som Mariabrannen. Men Swedenborgs biografer henlegger middagens dels til søndag 29. juli, dels til september, dels til lørdag 29. juli (noe som ikke kan stemme), dels til en udatert lørdag eller søndag. Dette svekker anekdotens troverdighet, bl.a. fordi han på den måten kan ha fått informasjon om brannen uten å være «synsk».

Teologi[rediger | rediger kilde]

Swedenborg mente at hans teologi var en åpenbarelse av den sanne kristne religionen, som han mente hadde blitt formørket gjennom århundrende av teologi. Han refererte likevel aldri til sine skrifter som teologi, ettersom hans ideer var basert på egne opplevelser, til forskjell fra teologi. Han ville heller ikke talle det for filosofi, da han i 1748 beskrev filosofi som noe som «formørker sinnet, forblinder oss, og helt forkaster troen»[6][22]

Grunnlaget for Swedenborgs teologi finnes i Arcana Caelestia (Himmelska hemligheter), utgitt i åtte utgaver fra 1749 til 1756. Mesteparten av verket består av bibeltolkninger, og han fokuserer på hvordan Bibelen beskriver menneskenes forvandling fra materie til åndelig tilstedeværelse. Han begynner med å skissere en teori om hvordan skapelsesberetningen ikke var en beskrivelse av hvordan jorden ble skapt uten en beskrivelse av hvordan menneskene ble «født på ny» i seks faser. I følge Swedenborg kunne alt som var relatert til menneskene relateres til Jesus og hvordan Kristus befridde seg fra materiens fengsel.[23]

Ekteskapet[rediger | rediger kilde]

Et aspekt av Swedenborgs tekster som ofte diskuterer er hans ideer rundt giftemål. Han var selv ugift hele livet, selv om han i en kort periode rundt 1718-tallet var forlovet med Polhems 15-årige datter Emerentia.[1] Dette hindret ham imidlertid ikke fra å skrive en mengde skrifter om ekteskapet. I boken Äktenskapliga kärleken och dess motsats fra 1768 skriver han at et rettferdig ekteskap må være en kontinuerlig åndelig utvikling for begge partner, og dette forbundet kom til å fortsette i livet etter døden.[24]

Swedenborg mente og kjempet for å fremme at grunnlaget for ekteskapet var visshet, fysisk representert i mannen, og kjærlighet, fysisk representert av kvinnen. Denne form for dualitet forekommer gjennom alle Swedenborgs skrifter. Han skriver blant annet at «Tro er en forening mellom fornuft, som representeres av mannen, og intensjonen, som representeres av kvinnen».[25]

Treenigheten[rediger | rediger kilde]

Swedenborg mente at den kristne doktrinen som fremstiller treenigheten som tre personer – Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd – var feilaktig. I alle sine åndelige verker fremhevet han at treenigheten var tre aspekter av Gud, og at guddommeligheten ikke var delbar.[26] Swedenborg argumenterte for at muslimer, jøder og mange andre personer med annen tro enn den kristne motsatte seg kristendommen på grunn av denne feilaktige tolkningen av treenigheten. Han mente at denne feiltolkningen stammet fra Det første konsilet i Nikea (325) og den athanasianske trosbekjennelse fra ca. 500.[27]

Sola fide (Gjennom troen alene)[rediger | rediger kilde]

Swedenborg motsatte seg også en av grunnsetningene i Martin Luthers lære kalt Sola fide, hvilket innebar at man ble frelst gjennom troen alene, uten hensyn til hva personen har gjennomført i livet. Swedenborg mente at frelse oppnås gjennom en kombinasjon av tro og velgjerninger, og at meningen med tro var at denne skulle lede menneskene til et rettferdig liv, som innebar at vedkommende utfører velgjerninger og har kristen menneskekjærlighet. Han mente også at velgjerninger måtte komme av viljen til å utføre godhet der det er mulig.

Kjetteriprosess[rediger | rediger kilde]

I 1768 ble en rettsgang innledet for kjetteri mot Swedenborgs skrifter, samt Gabriel Beyer og Johan Rosén, som førte frem Swedenborgs ideer. Rettsgangen handlet hovedsakelig om hvorvidt Swedenborgs teologiske skrifter var forenelige med den kristne lære. En kongelig forordning i 1770 forklarte at Swedenborgs skrifter var «klart feilaktige», og ikke skulle læres videre, selv om hans teologiske tankesystem aldri ble gjennomgått. Swedenborg ba kongen om nåde og beskyttelse i et brev fra Amsterdam. En ny undersøkelse mot Swedenborg førte ikke frem, og ble til slutt lagt ned i 1778.[28]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Swedenborgs kropp ble begravet i Uppsala domkirke, mens hodet og hjertet ble overført til et museum i London. På 1980-tallet ble kraniet på professor Clas-Olof Selenius' initiativ overført til Uppsala. Graven ble åpnet og kraniet ble lagt sammen resten av kroppen.

I forbindelse med 250-årsminnet over Swedenborgs fødsel ga det svenske postverket ut en frimerkeserie med hans portrett.

Emanuel Swedenborgs samling, som ble donert til Kungliga Vetenskapsakademien etter hans død, ble i 2005 satt opp på UNESCOs Verdensminneliste over dokumenter med kulturarvbetydning.[29]

Swedenborg var fra en side sett forankret i et eksplisitt kristent samfunn og univers, men «hans romantiske nytolkninger, hans himmelske samtaler og hans kreative omgang med kristendommen har gjort ham til en viktig forløper for den nye religiøse utviklingen som begynte på 1800-tallet og kulminerer med den moderne New Age-bevegelsen».[30] Utdrag fra hans bok Om himmelen og helvete er utgitt i antologien New Age, 2007.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Liste over verker av Swedenborg etter året de først ble utgitt:[31]

  • 1716–1718 – Daedalus Hyperboreus
  • 1721 – Prodromus principiorum rerum naturalium : sive novorum tentaminum chymiam et physicam experimenta geometrice explicandi
  • 1722 – Miscellanea de Rebus Naturalibus
  • 1734 – Opera Philosophica et Mineralia (tre utgaver)
    • Tomus I. Principia rerum naturlium sive novorum tentaminum phaenomena mundi elementaris philosophice explicandi'
    • Tomus II. Regnum subterraneum sive minerale de ferro
    • Tomus III. Regnum subterraneum sive minerale de cupro et orichalco
  • 1734 – Prodromus Philosophiz Ratiocinantis de Infinito, et Causa Finali Creationis; deque Mechanismo Operationis Animae et Corporis.
  • 1744–1745 – Regnum animale (tre utgaver)
  • 1745 – De Cultu et Amore Dei (to utgaver)
  • 1749–1756 – Arcana Caelestia, quae in Scriptura Sacra seu Verbo Domini sunt, detecta. (åtte utgaver)
  • 1758 – De Caelo et Ejus Mirabilibus et de inferno. Ex Auditis et Visis.
  • 1758 – De Ultimo Judicio'
  • 1758 – De Equo Albo de quo in Apocalypsi Cap.XIX.
  • 1758 – De Telluribus in Mundo Nostro Solari, quæ vocantur planetæ: et de telluribus in coelo astrifero: deque illarum incolis; tum de spiritibus & angelis ibi; ex auditis & visis.
  • 1758 – De Nova Hierosolyma et Ejus Doctrina Coelesti
  • 1763 – Doctrina Novæ Hierosolymæ de Domino.
  • 1763 – Doctrina Novæ Hierosolymæ de Scrip­tura Sacra.
  • 1763 – Doctrina Vitæ pro Nova Hierosolyma ex præceptis Deca­logi.
  • 1763 – Doctrina Novæ Hierosolymæ de Fide.
  • 1763 – Continuatio De Ultimo Judicio: et de mundo spirituali.
  • 1763 – Sapientia Angelica de Divino Amore et de Divina Sapientia. Sapientia Angelica de Divina Providentia.
  • 1764 – Sapientia Angelica de Divina Providentia.
  • 1766 – Apocalypsis Revelata, in quae detegunter Arcana quae ibi preedicta sunt.
  • 1768 – Deliciae Sapientiae de Amore Conjugiali; post quas sequumtur voluptates insaniae de amore scortatorio.
  • 1769 – Summaria Expositio Doctrinæ Novæ Ec­cle­siæ, quæ per Novam Hierosolymam in Apocalypsi intelligitur.
  • 1769 – De Commercio Animæ & Corporis.
  • 1771 – Vera Christiana Religio, continens Universam Theologiam Novae Ecclesiae
  • 1859 – Drömboken, Journalanteckningar, 1743–1744
  • 1983–1997 – Diarum, Ubi Memorantur Experiantiae Spirituales

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nordisk familjebok, 2. opplag (Ugglan) artikkelen Svedberg, Jesper (1918)
  2. ^ a b Encyclopeaedia Britannica, utgaven fra 1911. artikkelen Emanuel Swedenborg
  3. ^ Svedbergs pietistiske interesse beskrives i Bergquist (1999), side 230–232
  4. ^ Martin Lamm (1978 [1915]; side 1–19) Samtlige av disse biografene trekker paralleller mellom Swedenborgs tro og farens. Lamm er den eneste som poengterer forskjellene.
  5. ^ Lagercrantz, forord.
  6. ^ a b c Jonsson, Inge, Swedenborg och Linné, i Delblanc & Lönnroth
  7. ^ http://www.answers.com/topic/emanuel-swedenborg
  8. ^ Møtet mellom kongen, Polhem og Swedenborg beskrives inngående i Liljegren, Bengt, Karl XII i Lund : när Sverige styrdes från Skåne, (Historiska media, Lund, 1999). ISBN 91-88930-51-3
  9. ^ Svenskt biografiskt handlexikon, side 572, 1906
  10. ^ Tre oppsett av Swedenborgs «Machine att flyga i wädret» kan sees på sidene 79–108 i Dædalus – Sveriges Tekniska Museums årsbok 1988, ISBN 91-7616-018-1
  11. ^ Söderberg, Henry: Swedenborg's 1714 airplane : a machine to fly in the air (1988) ISBN 0-87785-138-7
  12. ^ Bergquist (1999), side 114–115
  13. ^ Nordisk familjebok, første opplag, side 972, 1891
  14. ^ Bergquist (1999), side 118-119
  15. ^ Svenskt biografiskt handlexikon, sid 572, (1906)
  16. ^ Bergquist (1999), side 142–155
  17. ^ Lamm (1987), side 42–43
  18. ^ Jonsson, Inge, Swedenborg och Linné, i Delblanc & Lönnroth, side 321
  19. ^ Bergquist (1999), side 165–178
  20. ^ Bergquist (1999), side 364–365
  21. ^ Lamm (1987 [1915]), side 85–109
  22. ^ Sitat fra Bergquist (1999), side 178, basert på Swedenborgs Spiritual experiences (1748), §767: «förmörkar sinnet, förblindar oss, och helt förkastar tron»
  23. ^ Bergquist (1999), side 286–309
  24. ^ Bergquist (1999), side 431–446
  25. ^ Bergquist (1999), side 431–446: «Tro är en union mellan förnuft, som representeras av mannen, och intention, som representeras av kvinnan»
  26. ^ Bergquist (1999), side 301.
  27. ^ True Christian Religion, 163-168
  28. ^ Jonsson, Inge, Swedenborg och Linné, i Delblanc & Lönnroth (1999), side 453-463
  29. ^ Emanuel Swedenborg Collection fra UNESCO Memory of the World
  30. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Tonje M. Mehren og Jeanette Skys innledning til New Age, 2007
  31. ^ Latinske boktitler, The Swedenborg Society, fra 21. november 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Emanuel Swedenborg – bilder, video eller lyd