Pseudovitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Astrologi eller stjernetydning er en flere tusen år gammel pseudovitenskapelig metode og overtro for å forutsi framtida og få kunnskap om menneskelivet. Bildet viser den estiske spåmannen Igor Mang (født 1949) og en plansje med stjernetegnene i zodiaken.
Homeopatiske remedier er pseudovitenskapelige narremedisiner med bare innbilte placebo-virkninger. De påståtte effektene og foklaringsmodellene ved alternativ behandling kan sjelden påvises vitenskapelig.

Pseudovitenskap (pseudo-, fra gresk, «falsk») er en betegnelse på alle arbeider som utgir seg for å være vitenskapelige, men som samtidig ikke er innskrenket eller avpasset til å imøtegå kriteriene som stilles av den alminnelig naturvitenskapelige disiplinens metodedefinisjoner for teorier og hypoteser.

Tilhengere av pseudovitenskap holder fast på eldgamle tanker, slik som at stjerner og planeter påvirker en persons indre sjelsliv, eller at tidligere antatte medisiner som ikke har dokumentert effekt likevel fungerer. Tilhengere av pseudovitenskaplige teorier motsetter seg vanligvis å få sin tro omtalt som pseudovitenskap, siden begrepet oppfattes som nedsettende.

Enkelte historiske pseudovitenskaper, som alkymi og astrologi, kan regnes som forløpere for nåværende vitenskaper. Disse fagene kan da først betegnes som pseudovitenskaplige når noen fastholder at disse er sanne på tross av at teoriene var erstattet med nye forklaringer som passer bedre til observasjonene. Alternativ behandling har også i stor grad manglende vitenskapelig grunnlag, og behandlingsformer som forklarer behandlingens virkning ved hjelp av forklaringer som er i strid med vitenskap betegnes som pseudovitenskap. Hvordan skillelinjen trekkes mellom vitenskap og pseudovitenskap har innvirkning på forståelsen av medisin og forståelsen av enkelte religiøse oppfatninger.

Kjennetegn på pseudovitenskap[rediger | rediger kilde]

Pseudovitenskap kan vanskelig defineres klart og entydig, men følgende egenskaper er ofte typiske:

  • Vaghet, ekstrem mangel på definisjoner, ekstrem mangel på presisjon som gjør at påstander vanskelig kan etterprøves gjennom målinger og tester.
  • Påstandene er ikke falsifiserbare.
  • Arbeidet søker ikke den forklaringen som krever færrest mulig antakelser (Ockhams barberkniv-prinsipp).
  • Motstand mot vitenskapelig testing fra personen eller miljøet som legger fram arbeidet.
  • Selektiv bruk av bevismateriale, overdreven vekt på anekdotisk bevisføring.
  • Omvendt bevisbyrde (det at en udokumentert påstand ikke lar seg motbevise tas som bekreftelse på at den er sann).
  • Liten grad av utvikling, endring og progresjon.
  • Feilaktig eller misvisende bruk av vitenskapelig sjargong.

Flere disipliner som i dag betegnes som pseudovitenskap, har tidligere blitt betraktet som seriøs vitenskap – i noen tilfeller langt ut på 1900-tallet (for eksempel rasebiologi). Det finnes også eksempler på det motsatte: at arbeider som tidligere har vært ansett som pseudovitenskapelige i ettertid har fått status som vitenskap, for eksempel hypotesen om kontinentaldrift.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]