Christian Wolff (filosof)
| Christian Wolff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. jan. 1679[1][2][3][4] Wrocław[5][6] | ||
| Død | 9. apr. 1754[1][2][3][4] (75 år) Halle (Saale)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, matematiker[7], filosof[7], universitetslærer |
||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Ph.d. (1703) |
||
| Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena (1699–), Universitetet i Leipzig[8] |
||
| Doktorgrads- veileder |
Gottfried Leibniz, Ehrenfried Walther von Tschirnhaus, Christoph Pfautz |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen |
||
| Medlem av | Royal Society (1710–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1711–), Det franske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg |
||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society |
||
Christian Wolff (1679–1754) var en betydelig tysk polyhistor, jurist og matematiker, og en av de mest fremtredende filosofer i tiden mellom Leibniz og Kant.
Liv[rediger | rediger kilde]
Fra 1699 studerte Wolff teologi, fysikk og matematikk ved Friedrich-Schiller-Universität Jena.
I 1706 ble han professor for matematikk og filosofi ved universitetet i Halle. Han ble medlem av Royal Society i 1710 og det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin året etter. Etter at hans pietistiske motstandere beskyldte ham for å være ateist ble han i 1723 fjernet fra sin stilling, og kong Fredrik Vilhelm I beordret ham til å forlate Preussen i løpet av 48 timer.
Wolff slo seg ned i Hessen, der han med stort hell underviste ved Philipps-Universitetet i Marburg. En av hans elever var Mikhail Lomonosov som Lomonosov-universitetet i Moskva er oppkalt etter. Katharina den store utnevnte Wolff som medlem av Akademiet i St. Petersburg og han ble medlem av Det franske vitenskapsakademiet i Paris.
I 1740 kalte kong Fredrik II Wolff tilbake til Halle og i 1743 ble han kansler ved Martin Luther-universitetet i Halle. To år senere adlet den bayerske hertug og kurfyrst Maximilian III Josef ham, og han kunne smykke seg med navnet Christian Freiherr von Wolff.
Virke[rediger | rediger kilde]
Wolff regnes som den som innførte opplysningstidens filosofi i Tyskland. Ved hjelp av «Wolffs system» innførte han fornuften i teologien, men ulikt mange franske opplysningsfilosofer utelukket han ikke religionen fra filosofien. Wolffianismen fikk stor innflytelse på den dansk-norske opplysningstiden, og fra omkring 1750 ble Wolffs system undervist ved de danske universitetene.
Wolff var en av de viktigste representantene for naturretten og som den reelle grunnlegger av 1800-tallets begrepsjurisprudens. Han påvirket i høy grad den prøyssiske lovgivningen.
Den tyske filosofien har Wolf å takke for grunnleggende begrep som Bewusstsein, Bedeutung, Aufmerksamkeit og an sich som senere ble tatt opp i den tyske dagligtalen.
Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Anfangs-Gründe Aller Mathematischen Wissenschafften, 1710
- Vernünfftige Gedancken von den Kräfften des menschlichen Verstandes und ihrem richtigen Gebrauche in Erkäntnis der Wahrheit, 1713
- Elementa matheseos universae, 1713–1715 (digitalisert, 1743–1752 utgaven)
- Vernünftige Gedanken von Gott, der Welt und der Seele des Menschen, auch allen Dingen überhaupt, 1720
- Vernünftige Gedanken von dem gesellschaftlichen Leben der Menschen, 1721
- Oratio De Sinarum Philosophia Practica In Solemni Panegyri Recitata, 1726
- Experimenta physica oder allerhand nüzliche Versuche, dadurch zu genauer Erkenntniß der Natur und Kunst der Weg gebahnet wird, 1727
- De differentia nexus rerum sapientis et fatalis necessitatis, 1724
- Entdeckung der wahren Ursache von der Wunderbahren Vermehrung des Getreydes, 1725 – Erläuterter Nachdruck: Zürich : G. Olms, 2001. (Gesammelte Werke / Christian Wolff. Abt. 1, Deutsche Schriften ; Band 24) – ISBN 3-487-11192-6
- Philosophia rationalis sive logica, 1728, med Discursus praeliminaris de philosophia in genere
- Philosophia prima, sive Ontologia (1730)
- Theologia naturalis, 1737
- Jus naturae methodo scientifica pertractatum, 8 bind, 1740–1748 (digitalisert)
- Compendium elementorum matheseos universae, 1742 (digitalisert, 1758-utgaven)
- Ius gentium methodo scientifica pertractatum, 1749 (digitalisert)
- Institutiones Iuris Naturae et Gentium, 1750 (digitalisert, 1761-utgaven) (Grundsätze des Natur- und Völckerrechts, 1754)
- Posthume utgivelser
- Briefe von Christian Wolff aus den Jahren 1719–1753, St. Petersburg 1860
- Briefwechsel zwischen Leibniz und Christian Wolf, Halle 1860
- Gesammelte Werke, redigert og bearbeidet av J. École o.a., Olms, Hildesheim o.a. 1962ff.
- Nye utgaver
- Rede über die praktische Philosophie der Chinesen. Lat.-dt., oversatt til tysk og redigert av Michael Albrecht. Meiner, Hamburg 1985, ISBN 978-3-7873-0795-1
- Erste Philosophie oder Ontologie (§§ 1–78). Philosophia Prima sive Ontologia. Lat.-dt., oversatt og redigert av Dirk Effertz. Meiner, Hamburg 2005, ISBN 978-3-7873-1720-2
- Einleitende Abhandlung über Philosophie im allgemeinen (Discursus praeliminaris), oversatt og redigert av Günter Gawlick og Lothar Kreimendahl, Frommann-Holzboog, Stuttgart 2006
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Christian, baron von Wolff, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christian-baron-von-Wolff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118634771, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Christian Wolf», CTHS person-ID 117580[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002113755, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Matt Hettche: «Christian Wolff» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- Brigitte Sassen: «18th Century German Philosophy Prior to Kant» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
- (de) Wilhelm Schrader: «Wolff, Christian». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 44, Duncker & Humblot, Leipzig 1898, s. 12–28.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Wolfgang Drechsler, «Christian Wolff (1679–1754). A Biographical Essay», i European Journal of Law and Economics 4, 1997, 111-128, ND i Backhaus, Jürgen G. (red.), Christian Wolff and Law & Economics. The Heilbronn Symposium, i Christian Wolff, Gesammelte Werke, III. Abt. Materialien und Dokumente 45, Hildesheim/ Zürich/ New York 1998, 1-18.
- Werner Schneiders (red.), Christian Wolff 1679–1754. Interpretationen zu seiner Philosophie und deren Wirkung. Mit einer Bibliographie der Wolff-Literatur (Studien zum achtzehnten Jahrhundert 4), 2. opplag. Meiner, Hamburg 1986. ISBN 3-7873-0676-5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
(de) Wikisource: Christian Wolff – Originaltekster |