Christian Wolff (filosof)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Wolff
Christian Wolff.jpg
Født 24. januar 1679
Wrocław
Død 9. april 1754
Halle
Nasjonalitet Kongeriket Preussen
Medlem av Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det franske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelser Fellow of the Royal Society

Minnetavle i Wrocław

Christian Wolff (adlet Christian Freiherr von Wolff, i Encyclopédie Chrétien Wolf; født 24. januar 1679 i Wrocław; død 9. april 1754 i Halle) var en betydelig tysk polyhistor, jurist og matematiker, og en av de mest fremtredende filosofer i tiden mellom Leibniz og Kant.

Wolff regnes som den viktigste representanten for naturretten og som den reelle grunnlegger av 1800-tallets begrepsjurisprudens. Den tyske filosofien har ham å takke for grunnleggende begrep som Bewusstsein, Bedeutung, Aufmerksamkeit og an sich som senere ble tatt opp i den tyske dagligtalen. Wolff utøvet også en stor innflytelse på den prøyssiske lovgivningen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Fra 1699 studerte Wolff teologi, fysikk og matematikk ved Friedrich-Schiller-Universität Jena.

I 1706 ble han professor for matematikk og filosofi ved universitetet i Halle. Han ble medlem av Royal Society i 1710 og det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin året etter. Etter at hans pietistiske motstandere beskyldte ham for å være ateist ble han i 1723 fjernet fra sin stilling, og kong Fredrik Vilhelm I beordret ham til å forlate Preussen i løpet av 48 timer.

Wolff slo seg ned i Hessen hvor han med stort hell underviste ved Philipps-Universitetet i Marburg. En av hans elever var Mikhail Lomonosov som Lomonosov-universitetet i Moskva er oppkalt etter. Katharina den store utnevnte ham som medlem av Akademiet i St. Petersburg, og han ble medlem av Det franske vitenskapsakademiet i Paris.

I 1740 kalte kong Fredrik II ham tilbake til Halle og i 1743 ble han kansler ved Martin Luther-universitetet i Halle. To år senere adlet den bayerske hertug og kurfyrst Maximilian III Josef ham, og han kunne smykke seg med navnet Christian Freiherr von Wolff.

Virke[rediger | rediger kilde]

Wolff regnes som den som innførte opplysningstidens filosofi i Tyskland. Gjennom Wolffs system innførte han fornuften i teologien, men ulikt mange franske opplysningsfilosofer utelukket han ikke religionen fra filosofien. Wolffianismen fikk stor innflytelse på den dansk-norske opplysningstiden, og fra omkring 1750 ble Wolffs system undervist ved de danske universitetene.

Skrifter (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Anfangs-Gründe Aller Mathematischen Wissenschafften, 1710
  • Vernünfftige Gedancken von den Kräfften des menschlichen Verstandes und ihrem richtigen Gebrauche in Erkäntnis der Wahrheit, 1713
  • Elementa matheseos universae, 1713–1715 (digitalisert, 1743–1752 utgaven)
  • Vernünftige Gedanken von Gott, der Welt und der Seele des Menschen, auch allen Dingen überhaupt, 1720
  • Vernünftige Gedanken von dem gesellschaftlichen Leben der Menschen, 1721
  • Oratio De Sinarum Philosophia Practica In Solemni Panegyri Recitata, 1726
  • Experimenta physica oder allerhand nüzliche Versuche, dadurch zu genauer Erkenntniß der Natur und Kunst der Weg gebahnet wird, 1727
  • De differentia nexus rerum sapientis et fatalis necessitatis, 1724
  • Entdeckung der wahren Ursache von der Wunderbahren Vermehrung des Getreydes, 1725 – Erläuterter Nachdruck: Zürich : G. Olms, 2001. (Gesammelte Werke / Christian Wolff. Abt. 1, Deutsche Schriften ; Band 24) – ISBN 3-487-11192-6
  • Philosophia rationalis sive logica, 1728, med Discursus praeliminaris de philosophia in genere
  • Philosophia prima, sive Ontologia (1730)
  • Theologia naturalis, 1737
  • Jus naturae methodo scientifica pertractatum, 8 bind, 1740–1748 (digitalisert)
  • Compendium elementorum matheseos universae, 1742 (digitalisert, 1758-utgaven)
  • Ius gentium methodo scientifica pertractatum, 1749 (digitalisert)
  • Institutiones Iuris Naturae et Gentium, 1750 (digitalisert, 1761-utgaven) (Grundsätze des Natur- und Völckerrechts, 1754)
Postume utgivelser
  • Briefe von Christian Wolff aus den Jahren 1719–1753, St. Petersburg 1860
  • Briefwechsel zwischen Leibniz und Christian Wolf, Halle 1860
  • Gesammelte Werke, redigert og bearbeidet av J. École o.a., Olms, Hildesheim o.a. 1962ff.
Nye utgaver
  • Rede über die praktische Philosophie der Chinesen. Lat.-dt., oversatt til tysk og redigert av Michael Albrecht. Meiner, Hamburg 1985, ISBN 978-3-7873-0795-1
  • Erste Philosophie oder Ontologie (§§ 1–78). Philosophia Prima sive Ontologia. Lat.-dt., oversatt og redigert av Dirk Effertz. Meiner, Hamburg 2005, ISBN 978-3-7873-1720-2
  • Einleitende Abhandlung über Philosophie im allgemeinen (Discursus praeliminaris), oversatt og redigert av Günter Gawlick og Lothar Kreimendahl, Frommann-Holzboog, Stuttgart 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Drechsler, «Christian Wolff (1679–1754). A Biographical Essay», i European Journal of Law and Economics 4, 1997, 111-128, ND i Backhaus, Jürgen G. (red.), Christian Wolff and Law & Economics. The Heilbronn Symposium, i Christian Wolff, Gesammelte Werke, III. Abt. Materialien und Dokumente 45, Hildesheim/ Zürich/ New York 1998, 1-18.
  • Werner Schneiders (red.), Christian Wolff 1679–1754. Interpretationen zu seiner Philosophie und deren Wirkung. Mit einer Bibliographie der Wolff-Literatur (Studien zum achtzehnten Jahrhundert 4), 2. opplag. Meiner, Hamburg 1986. ISBN 3-7873-0676-5
  • Wilhelm Schrader: «Wolff, Christian». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 44, Duncker & Humblot, Leipzig 1898, s. 12–28.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]