Frenologi
Frenologi (av gresk fren, «sinn» eller «forstand», og logia, «lære») er en foreldet og uvitenskapelig lære om hvordan «sjelsegenskaper» (evner og karaktertrekk) angivelig var plassert i menneskehjernen og påvirket hjernens fysiske struktur, og hvordan dette kunne avleses i hodeskallens ytre form. Læren ble først presentert av den tyske legen Franz Joseph Gall (1758–1828) i 1796, men siden videreutviklet av blant andre Johann Gaspar Spurzheim (1776–1832).[1][2]
Frenologi kan også kalles kranioskopi eller kraniologi, som imidlertid omfatter læren om kraniets oppbygning. Frenologi betraktes i dag som villedende pseudovitenskap.
.jpg)
Historikk
[rediger | rediger kilde]Ifølge frenologien hadde hver personlighetsegenskap eller mentale funksjon sin egen lapp, kalt et «organ», på hjernens overflate. Frenologene mente disse lappene kunne være mer eller mindre velutviklet ut fra hvor sterk egenskapen var, eller hvor mye den ble stimulert. Bulene på hjernen kunne angivelig påvises i hodeskallens ytre form. Ujevnheter i skallen ble undersøkt for å få rede på personens sinnsliv, intelligens og karakteregenskaper. Franz Joseph Gall opererte opprinnelig med 27 egenskaper, og tilsvarende «organer», i hjernen. Andre la flere til og delte hjernen inn i 43 felter.
Praksisen med skallemålinger for å finne «skalleindeksen» tilhører ikke frenologien, men den fysiske antropologien. Biologisk antropologi ble brukt for å skille mellom «menneskeraser». Erkebiskopen av Dublin, Richard Whately (1787-1863), hadde vært professor fra universitetet i Oxford[3] og interesserte seg også for området frenologi, der han hadde klekket ut en test der man slapp en håndfull erter ned på personens hode. Graden av personens uærlighet lot seg angivelig avlese av antall erter som ramlet på gulvet. «Blir et stort antall erter værende på hodet, be hovmesteren låse sølvtøyet inne.»[4]
Fra 1870-årene og framover mot århundreskiftet registrerte militærlegen Carl Arbo den vekslende, regionale utbredelsen av «kortskaller» og «langskaller» hos norske rekrutter. Arbo hevdet den norske befolkningen var innvandret i tre hovedgrupper, og kom frem til at folk i innlandet overveiende var «langskaller», og kystbefolkningen overveiende «kortskaller».[5] Slik tok han frenologien til inntekt for sitt inntrykk av sørlendinger som særskilt provinsielle.[6]
Frenologi i Norge hadde en oppblomstring mellom cirka 1910 og 1927, tross allmenn vitenskapelig skepsis. Den eneste norske frenologen da het Hans Andreas Tandberg. I Moderne frenologi utgitt i Kristiania i 1914, tilbød han «bedømmelse av karakter og begavelse» mot et honorar på tre og to kroner.[7] Frenologer fra Sverige og Danmark besøkte også Norge på denne tiden.
-
Karikatur av Franz Joseph Gall og hans samling av hodeskaller og byster av berømte personligheter. -
En frenolog beføler hodebunnen på en ung jente. Fransk litografi fra midten av 1800-tallet. -
Frenologen Bernard Hollander demonstrerer kraniemåling.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «J.G. Spurzheim», historyofphrenology.org
- ^ «Johann Spurzheim», mountauburn.org
- ^ «Irlands merkeligste erkebiskop», historyireland.com
- ^ Karl Shaw: Oddballs and eccentrics (s. 54), Castle books, ISBN 0-7858-1839-1
- ^ Walløe, Lars: «Carl Arbo» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 6. januar 2025 fra [1]
- ^ Gorm K. Gaare: «Legen brukte raseteori for å bevise at sørlendingene er dumme», Nasjonalbiblioteket 13. mars 2024
- ^ Digital blakopi av dr. H. A.Tandbergs Moderne frenologi (1914)
Se også
[rediger | rediger kilde]- Skallemåling, metode for å kartlegge «menneskeraser på grunnlag av hodeform
- Carl Arbo
- Anders Retzius
- Antropometri
- Fysiognomikk, læren om forholdet mellom menneskers utseende og indre egenskaper
- Pseudovitenskap
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jon Røyne Kyllingstad: Kortskaller og langskaller : fysisk antropologi i Norge og striden om det nordiske herremennesket 2004 ISBN 82-304-0002-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Phrenology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Phrenology – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- The people's handbook of phrenology, Internet Archive
- Oppslagsordet «Frenologi» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (på dansk)
- Oppslagsordet «Frenologi» i Nordisk familjebok fra 1908 (på svensk)
- Om historiske syn på hjernen, deriblant frenologi
- Enkel frenologitest (på svensk)
- Endre Willassen: Dyr eller menneske – beinharde bevis
