Frenologi

Frenologi^[a] er en foreldet og uvitenskapelig lære om hvordan «sjelsegenskaper» (evner og karaktertrekk) er plassert forskjellige steder i menneskehjernen og påvirker hjernens fysiske struktur, og hvordan dette kan avleses i den ytre formen på hodeskallen. Læren ble først presentert av den tyske legen Franz Joseph Gall (1758–1828) i 1796, men siden videreutviklet blant annet av Johann Spurzheim (1776–1832).

Frenologi kan også kalles kranioskopi eller kraniologi, et videre begrep som også kan omfatte den mer nøytrale læren om kraniets bygning. Frenologi ble betraktet som en uferdig protovitenskap, men karakteriseres i dag som feilaktig pseudovitenskap.

Illustrasjon og definisjon av «Phrenology» fra den amerikanske ordboka *Webster’s Dictionary* omkring 1900.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ifølge frenologien hadde hver peronlighetsegenskap eller mentale funksjon en egen lapp, kalt et «organ», på overflaten av hjernen. Frenologene trodde at disse lappene kunne være mer eller mindre velutviklet ettersom hvor sterk egenskapen var eller hvor mye den ble stimulert. Bulene på hjernen kunne ofte, men ikke alltid, vises i den ytre formen på hodeskallen. Ujevnheter i skallen kunne studeres gjennom spesielle undersøkelser og dermed si noe om personens sinnsliv, intelligens og karakteregenskaper. Franz Joseph Gall opererte opprinnelig med 27 evner, og tilsvarende «organer», i hjernen. Andre la flere til og delte hjernen inn i 43 felt.

Praksisen med skallemålinger for å finne «skalleindeksen» tilhører ikke frenologien, men den fysiske antropologien. Biologisk antropologi var tidligere blant annet viktig for å bedømme «menneskeraser». Fra 1870-årene og framover mot århundreskiftet registrerte militærlegen Carl Arbo den varierte, regionale utbredelsen av «kortskaller» og «langskaller» hos norske rekrutter. Han hevdet den norske befolkningen var innvandret som tre hovedgrupper og at kortskallene i kystområdene sørpå og blant samene var underlegne langskallene på indre østland.

Frenologi i Norge er kjent bare mellom cirka 1910 og 1927. Teorien hadde da en viss oppblomstring, tross allmenn vitenskapelig skepsis. Den eneste norske frenologen het Hans Andreas Tandberg. I Moderne frenologi ugitt i Kristiania 1914, tilbyr han «bedømmelse av karakter og begavelse» mot et honorar på tre og to kroner.^[1] Enkelte frenologer fra Sverige og Danmark besøkte også Norge på denne tiden.

Karikaturtegning av Franz Joseph Gall og hans samling av hodeskaller og byster av berømte personligheter.
Tegning: Thomas Rowlandson, 1808
En frenolog beføler hodebunnen på en ung jente. Fransk litografi fra midten av 1800-tallet.
Frenologen Bernard Hollander viser hvordan kraniemålingene foretas
Foto: ca. 1902

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Jon Røyne Kyllingstad: Kortskaller og langskaller : fysisk antropologi i Norge og striden om det nordiske herremennesket 2004 ISBN 82-304-0002-4

Se også[rediger | rediger kilde]

Skalleindeks, skallemåling, metode for å kartlegge «menneskeraser på grunnlag av hodeform
Antropometri
Fysiognomikk, læren om forholdet mellom menneskers ytre særpreg og psysiske egenskaper
Pseudovitenskap,