Ekstase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den hellige Teresas ekstase, skulpturgruppe av Gianlorenzo Bernini (1652), Roma.

Ekstase (gammelfransk: estaise, fra senlatin: extasis, avledet fra gresk: ἔκστασις. ékstasis, '«sinnsforvirring, begeistring»)[1][2] er en heftig følelse et individ har ved å bli satt utenfor sine sanser. Det er en sinnsstemning og betyr både begeistring, sinnsforvirring, henrykkelse, transe og brukes også om følelsen av å bli ett med Gud eller verdensaltet. Individets opplevelse av seg selv som individ forsvinner og går opp i en høyere enhet. Ekstase ble benyttet av skribenter på 1600-tallet innen kristen mystikk for «en tilstand av henrykkelse som forbløffer kroppen mens sjelen overveier guddommelige ting».[1]

Sitat I dagligspråk betegner ordet «ekstase» en intens euforisk erfaring. Av opplagte årsaker er det sjelden benyttet i en vitenskapelig kontekst; det er et konsept som er meget vanskelig å definere. Sitat
– Kaj Björkqvist, 1981[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «ecstasy (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «ekstase», Bokmålsordboka
  3. ^ Björkqvist, Kaj (1981): «Ecstasy from a Physiological Point of View» i: Scripta Instituti Donneriani Aboensis XI: Religious Ecstasy. Based on Papers read at the Symposium on Religions Ecstasy held at Åbo, Finland, on the 26th-28th of August 1981. Redigert av Nils G. Holm.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • James, William (1902): Varieties of Religious Experience, Psychology of Religion
  • Laski, Marghanita (1961): Ecstasy. A study of some Secular and Religious Experiences, London, Cresset Press, omtale
  • Laski, Marghanita (1980): Everyday Ecstasy, Thames and Hudson, ISBN 0-500-01234-2.
  • Leary, Timothy (1967): The Politics of Ecstasy

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]