Nyreligiøsitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nyreligiøsitet er en samlebetegnelse for et bredt spektrum av religiøse og åndelige strømninger som har dukket fram i Vesten i løpet av de siste hundre årene. Det er neppe noen klare grenser for hva som skal regnes med. Ikke alt er nødvendigvis nytt heller; mange former av nyreligiøsitet faller klart innenfor den den esoteriske tradisjon i Europa, andre er variasjoner over orientalske religiøse tradisjoner. Mange nyreligiøse retninger kombinerer dessuten elementer med opphav i ulike tradisjoner.

Nyreligiøsitet kan uttrykke seg i organiserte grupper eller trossamfunn som tilbyr et fullstendig medlemskap, akkurat som andre organiserte religioner. Det vil imidlertid ofte dreie seg om mere løst organiserte grupper eller tankesystemer. Innen det nyreligiøse feltet finnes en lang rekke understrømninger fokusert rundt temaer som mystisisme, meditasjon og filosofi. Slike organiserte grupper omtales i den engelskspråklige faglitteraturen gjerne som "New Religious Movements".

Et knippe nyere tankesystemer som regnes innenfor nyreligiøsiteten er new age. De norske religionshistorikerne Ingvild Gilhus og Lisbeth Mikaelsson definerer dette som en type nyreligiøsitet organisert som interessefellesskap med nettverkskarakter hvor forventningen om en ny tidsalder står sentralt.[1] Flere teoretikere har forsøkt å innholdsbestemme New Age-bevegelsen. Paul Heelas mener det er snakk om en "selvspiritualitet" hvor individets autonomi, personlige utvikling og indre potensial står sentralt. [2] Andre opererer med mer komplekse modeller. Wouter Hanegraaff mener følgende tema står sentralt i New Age-bevegelsen: 1) Kanalisering, 2) Healing og personlig vekst, 3) Vitenskap, 4) Psykologi, 5) Nypaganisme, 6) Millenarisme (forventningen om en ny tidsalder), 7) Holisme, 8) Gamle visdomstradisjoner.[3]

Noen nyreligiøse bevegelser har vært beskyldt for å lure folk til å bli medlemmer og for å utnytte medlemmene økonomisk. Andre har vært anklaget for hard disiplin og innblanding i medlemmenes privatliv. Blant de bevegelsene som ofte har vært utsatt for slik kritikk, er enhetskirken og scientologien.

Religionsforskere kombinerer gjerne en kritisk holdning til enkelte utslag av nyreligiøsiteten med en grunnleggende sympati for de underliggende strømningene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gilhus, Ingvild og Lisbeth Mikaelsson .2005. Kulturens refortrylling : Nyreligiøsitet i moderne samfunn, 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget
  2. ^ Heelas, Paul. 1996. The New Age Movement : the Celebration of the Self and the Sacralization of Modernity, Oxford: Blackwell
  3. ^ Hanegraaff, Wouter J. 1998. New Age Religion and Western Culture : Esotericism in the Mirror of Secular Thought, New York: State University of New York Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

http://religioner.no/ressurser/fagartikler/nyreligiositet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Siv Ellen Kraft Hva er nyreligiøsitet, 2011 ISBN 9788215018720
  • Gilhus, Ingvild og Lisbeth Mikaelsson .2005. Kulturens refortrylling : Nyreligiøsitet i moderne samfunn, 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget
  • Hanegraaff, Wouter J. 1998. New Age Religion and Western Culture : Esotericism in the Mirror of Secular Thought, New York: State University of New York Press
  • Heelas, Paul. 1996. The New Age Movement : the Celebration of the Self and the Sacralization of Modernity, Oxford: Blackwell