Antikvitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En antikvitet er etter norsk språkbruk en gjenstand som er minst hundre år gammel.

Begrepet antikvitet blir av historikere, brukt om saker fra antikken, med grense ca. ved renessansen. Når ting er svært gamle, bruker vi i Norge like gjerne ordet oldsak, som betegner gjenstander en intuitivt synes er museumsting som viser historien fra steinalder og vikingtid og dermed arkeologiske.

Antikvitetshandel er et yrke som i Norge bare krever skraphandlerbevilling. Mange ting blir solgt der som går under tittelen «brukt». Enkelte ting har imidlertid stor verdi, og selges gjennom kvalifiserte firmaer, da gjerne i form av auksjoner. Slike firmaer har gjerne et kontaktnett som kan bekrefte autentisitet og forventet prisnivå. Dette gjelder ikke minst for brukskunst og kunstverker fra noen år tilbake.

I følge norsk lov er det forbudt å la visse ting av nasjonal og/eller historisk verdi ut av landet – og svært mange land har tilsvarende regler. Smugling er derfor blitt en del av Interpols arbeidsfelt. Fra tidligere tider har flere nåværende museumsdirektører arvet konflikter vedrørende retten til et betydelig antall gjenstander som ikke stammer fra vedkommende land.

Antikviteter er ofte så populære at det er blitt et eget yrke å lage forfalskninger. Kina har forøvrig funnet en særegen løsning på problemet, ved å lage perfekte kopier av antikviteter – og regler som gjør disse til «ekte» som en får lov å ta med hjem.