Trone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kong Oscar 2. av Sverige og Norge (1829–1907) i fullt ornat med kongekrone, hermelinkappe og septer foran Drottning Kristinas silvertron fra 1650Stockholms slott. Tronen ble sist brukt i 1974.
Illustrasjon fra Les Très Riches Heures du Duc de Berry (1412–1416) som viser et av evangelisten Johannes' mange syner i Bibelens Johannes' åpenbaring: Jesus på tronen omgitt av fire serafer og 24 eldste på hver sin tronstol.

Trone er et sete eller en stol som blir brukt som et verdighetstegn av de øverste kongelige, geistlige eller andre personer med tradisjonelt svært stor eller enerådende makt ved høytidelige seremonier, for eksempel ved kroninger eller når et lands nasjonalforsamling skal åpnes. Troner er vanligvis rikt utsmykket, står opphøyd på podier og er plassert i fornemme tronsaler i slott og palasser. Retten til å sitte på en bestemt trone gjelder vanligvis bare én person. Denne retten kan arves eller på en annen måte bli overtatt av en etterfølger som ofte blir kalt tronfølger eller tronarving.

Trone kan også kalles tronstol og høysete. I overført betydning kan ordet bety «kongemakt», «kongeverdighet» og liknende. Spøkefullt og ironisk kan trone bety «dosete».

Eksempler[rediger | rediger kilde]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske monarkens tronstol ble lagd i 1847, den var ment brukt i tronsalen på Slottet i Oslo men dette skjedde aldri. Tronstolen ble overført til Stortinget mot slutten av 1800-tallet og den brukes her ved faste seremonier som Stortingets årlige åpning i september. Også dronningens stol står i dag i Stortinget og brukes sammen på samme måte som monarkens tronstol. I statsrådssalen på Slottet, hvor regjeringen møtes til statsråd med monarken hver fredag står det også en tronstol som kongen bruker. Det finnes også en lignende, men en mindre stol som brukes av tronfølgeren når kronprinsen er til stede.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]