Jyllands-Posten
| Jyllands-Posten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Danmark | ||
| Type | Avis | ||
| Format | Fullformat | ||
| Grunnlagt | 2. oktober 1871 | ||
| Eier(e) | JP/Politikens Hus (2003–) | ||
| Språk | Dansk | ||
| Ideologi | Liberalkonservatisme, Det Konservative Folkeparti | ||
| Hovedkontor | Viby | ||
| ISSN | 0109-1182 | ||
| Nettsted | http://jyllands-posten.dk (dansk) | ||
Morgenavisen Jyllands-Posten er en dansk avis grunnlagt i 1871. Hovedredaksjonen ligger i Viby ved Århus i Jylland. Den kommer ut sju dager i uken og er en av Danmarks største morgenaviser. I 2000 var opplaget over 180 000, i 2004 var det på 157 700 og i 2012 på 97 500.[1]
Jyllands-Posten utgis av et aksjeselskap, JP/Politikens Hus A/S, som også utgir dagsavisen Politiken og tabloidavisen Ekstra Bladet. Ansvarlig redaktør (dansk: ansvarshavende chefredaktør) er Jacob Nybroe.
Avisen fikk mye internasjonal oppmerksomhet etter at de i høsten 2005 publiserte de såkalte Muhammed-karikaturene. I 2006 kom det til store protester.
Historikk og politisk profil[rediger | rediger kilde]
Jyllands-Posten ble grunnlagt i 1871 som en konservativ regionavis med lave opplagstall. På 1920- og 30-tallet vakte avisen oppsikt med sin uttalte sympati for fascismen og det tyske nazi-diktaturet.[2][3] Avisen viste i samme periode også klare tegn på antisemittiske holdninger, noe som blant annet kom til uttrykk i en lederartikkel fra 1938, publisert få dager etter Krystallnatten.[4]
Etter 2. verdenskrig satset avisen på ny teknikk og god nyhetsjournalistikk og ble større enn København-avisene. Ifølge Jyllands-Postens Fonds formålsparagraf skal avisen i dag være «liberal og uavhengig».
Avisen har i de siste år[når?] inntatt en pro-israelsk holdning, noe som har kommet til uttrykk i flere lederartikler.[5][6][7][8]
Kontrovers om Muhammed-karikaturene og ytringsfrihet[rediger | rediger kilde]
Da Jyllands-Posten 30. september 2005 publiserte tolv tegninger av profeten Muhammed, ble avisen midtpunkt for en internasjonal debatt om ytringsfrihet. To tegnere mottok dødstrusler og måtte gå under jorden. I tillegg har ambassadørene til Danmark fra Tyrkia, Saudi-Arabia, Iran, Pakistan, Egypt, Indonesia, Algerie, Bosnia-Hercegovina og Libya sammen med den marokkanske chargé d'affaires og lederen av den palestinske delegasjonen protestert mot Danmark, Jyllands-Posten og den danske regjeringen. I Kashmir gikk flere hundre tusen mennesker ut i streik i protest mot artikkelen i den danske avisen.
26. januar 2006 valgte Saudi-Arabia å trekke sin ambassadør ut av landet. En massiv boikott mot danske varer startet i Saudi-Arabia, og den gikk utover blant annet det dansk-svenske meierikonsernet Arla.[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Berlingske Nyhedsbureau (3. september 2012)
- ^ Dragsdahl.dk (1990)
- ^ «Danmarks befrielse - Kampen om demokratiet 1930-45». Arkivert fra originalen 20. februar 2006. Besøkt 25. februar 2015.
- ^ [1]
- ^ JP Dagens leder 6. januar 2009
- ^ JP Dagens leder 15.07.2014 Arkivert 3. mars 2015 hos Wayback Machine.
- ^ JP Dagens leder 29.12.2008 Arkivert 3. mars 2015 hos Wayback Machine.
- ^ JP Dagens leder 16. februar 2015
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (da) Offisielt nettsted
- (en) Jyllands-Posten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Jyllands-Posten - avisens hjemmeside
- (en) Ambassadørenes brev til den danske utenriksministeren(PDF)
