Plotin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plotin

Plotin eller Plotinos (gresk Πλωτῖνος Plōtínos, latin Plotinus) (født 204 i Lykopolis i Egypt, død 270 i Minturnae i Campania) var en gresk filosof, allment sett på som grunnlegger av nyplatonismen. Hans samlede skrifter er bevart med tittelen Enneadene.

Liv[rediger | rediger kilde]

Man har forholdsvis gode kilder til Plotins liv, ettersom hans elev Porfyrios skrev en bok om ham. Plotin begynte sine studier 28 år gammel, og han studerte under Ammonios Sakkas i Alexandria. Ti år senere reiste Plotin med følget til keiser Gordian for å lære om østens filosofi, men siden Gordian ble myrdet i Mesopotamia i år 243, måtte Plotin oppgi sin reise østover. Plotin valgte dermed å reise vestover, og året etter ankom han Roma.

Lære[rediger | rediger kilde]

Mens ideverden og sanseverden ifølge Platon utgjør to skilte områder, regner Plotin med et hierarki av virkelighet som strekker seg fra den høyeste guddommen, kalt det Ene, via verdensfornuften og verdenssjelen ned til den materielle og uformede verden. Materien er på ingen måte ond (Plotin gikk sterkt imot gnostikerne på dette punktet), men den er bare en avspeiling av det fullkomne. Mennesket søker seg derfor fra den jordiske tilværelsen til sitt himmelske opphav, et opphav som det kan få en opplevelse av i ekstasen.

Tekster på norsk[rediger | rediger kilde]