Elektrisk ladning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Elektrisk ladning er en form for potensiell energi som eksisterer i et elektrisk felt mellom to ledere. Den blir betegnet med Q og målt med blant annet Amperesekund, As. Lederne har en gjensidig kapasitet som opptar ladningen. En ladning er egentlig ganske enkelt et antall elektroner. I dette tilfellet er det antall elektroner som må flyttes tilbake fra den ene til den andre platen for å oppnå likevekt. Er kapasiteten kjent er ladningen gitt av Q = C*V, der C er kapasiteten og V spenningen. En kondensator med null spenning over seg har null ladning.

Elektrisk ladning måles i coulomb, C, og har symbolet Q i formler. En Coulomb tilsvarer ett amperesekund As. Et enkelt proton har ladningen e, som er 1,60217653(14) × 10-19 C. Et elektron har samme ladning, men negativt. Ladningen e kalles elektronladningen eller elementærladningen.

Kondensatorer lagrer større mengder ladning mellom platene sine ved at det er en mangel av elektroner på den ene platen og overskudd på den andre.


fysikkDenne fysikk- og elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.