Paul Dirac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Paul Adrien Maurice Dirac
Dirac 4.jpg
Født8. august 1902
Bristol, England
Død20. oktober 1984 (82 år)
Tallahassee, Florida, USA
Ektefelle Margit Dirac
Utdannet ved Universitetet i Bristol, University of Cambridge, St John's College
Doktorgradsveileder Ralph H. Fowler
Beskjeftigelse Matematiker, teoretisk fysiker, professor, fysiker
Nasjonalitet Sveitsisk (til 1919)
Britisk (fra1919)[1]
Livssyn Ateisme
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det pavelige vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det ungarske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale dei Lincei, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, American Physical Society, Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser
7 oppføringer
Nobelprisen i fysikk, Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen, Royal Medal, Max Planck-medaljen, Helmholtz-medaljen, J. Robert Oppenheimer Memorial Prize
InstitusjonerUniversity of Cambridge
Florida State University
FagfeltFysikk
Kjent forDiracligningen
Diracs deltafunksjon
Fermi–Dirac-statistikk
Dirac-måling

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1933

Paul Adrien Maurice Dirac (født i Bristol 8. august 1902, død i Tallahassee 20. oktober 1984) var en britisk fysiker. Etter studier ved Saint John's College i Cambridge ble Dirac lucasiansk professor i matematikk ved University of Cambridge i 1932. Allerede mens han enda var student, så han for seg en særdeles elegant formalisme, som ga en ny forklaring av hva kvanteteoriens kvantetilstander egentlig er, ved å identifisere dem med vektorer i et Hilbertrom. Denne formalismen gjorde det mulig å forene de to formuleringene av kvantemekanikken som forelå på dette tidspunktet, nemlig Schrödinger og de Broglies bølgemekanikk og Heisenbergs matriseformulering.

Dirac er en av grunnleggerne av den relativistiske kvantemekanikken: Bølgeligningen oppkalt efter Dirac, er den første formulering av kvanteteorien som er i overensstemmelse med relativitetsprinsippet. Med utgangspunkt i sin relativistiske bølgeligning forutsa Dirac eksistensen av positronet, en hypotese som senere ble bekreftet ved antimateriens oppdagelse.

Dirac bidrog også til utarbeidelsen av teorien for de statistiske egenskapene til kvantepartikler med halvtallig spinn, som kalles Fermi-Dirac statistikk. Se under Fermion.

Dirac mottok sammen med Erwin Schrödinger Nobelprisen i fysikk i 1933. Hans bok The Principles of Quantum mechanics (1930) er en av kvanteteoriens mest grunnleggende bøker.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helge S. Kragh (1990). Dirac: a scientific biography. Cambridge University Press. s. 2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]