Benjamin Franklin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Benjamin Franklin
BenFranklinDuplessis.jpg
Født 17. jan. 1706
Boston
Død 17. apr. 1790
Philadelphia
Ektefelle Deborah Read Franklin
Barn William Franklin, Francis Folger Franklin, Sarah Franklin Bache
Statsborger i USA
Medlem av Royal Society, American Philosophical Society, Det russiske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Pennsylvania Abolition Society
Utmerkelse Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen

Benjamin Franklin (født 6. januar 1705jul./ 17. januar 1706greg. i Boston i USA, død 17. april 1790) var en amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat, blant mye annet. Han var også en av lederne av den amerikanske revolusjon. Han huskes også for sine eksperimenter med elektrisitet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Benjamin var den femtende av 17 søsken. Han måtte tidlig ta seg arbeid. Etterhvert fikk Benjamin selv skrive materiale til en avis. Som 12-åring kom han etter å ha jobbet en tid som såpekoker i boktrykkerlære.

Etter en krangel med sin bror dro Benjamin, først til New York og senere Philadelphia, dit han kom i oktober 1723 og ble kjent med Thomas Denham. En del av sin utdannelse fikk han i London, og kom så tilbake til handelsmannen i Denham i Philadelphia og arbeidet for ham.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Da Denhamn døde vendte Franklin tilbeke til tidligere sysler og startet et eget trykkeri der han trykte The Pennsylvania Gazette, til hvilket han også bidro med material og brukte for å få ut sine meninger angående reformer han anså nødvendige.

I Philadelphia startet han i 1727 tolvmannsselskapet «The Junto» (fra 1743 «The American Philosophical Society») som drøftet politikk og vitenskap.

I 1731 startet Franklin, sammen med noen av The Juntos medlemmer, det første almenne bibliotek i Philadelphia. Det nystartede Library Company bestilte sine første bøker i 1732. Dette bibliotek ble en stor suksess, og med blod på tann åpnet man bibliotek i andre amerikanske byer.

Nå viet Franklin mer og mer tid til offisielle oppdrag. Han hadde politiske administrative oppdrag og han organiserte postvesenet i de amerikanske koloniene. Han dro opp planer for et akademi som senere skulle utvikles til University of Pennsylvania. Ved siden av alt dette bedrev han også forskning om elektrisitet. Han fortsatte med elektriske eksperimenter. Han innså at lyn var utladninger, og foreslo å plassere en mann på en harpiksplate på toppen av et tårn for å teste om skyene var elektriske. Franklin selv laget verdens første lynavleder, og fant opp bifokale briller og et instrument kalt glassharmonika.

I 1748 sluttet Franklin å være engasjert i trykkeribransjen og han inngikk en avtale sin formann, David Hill, om att han skulle få halvparten av virksomhetens gevinst under de kommende 18 årene. Nå hadde han en stadig økonomisk grunn å stå på, og under de kommende årene skulle han skaffe seg en anseelse blant Europas lærde. Det dreiet seg om hans oppdagelser innen elektrisitetens område, oppdagelsen av negativ- og positiv ladning og hans oppdagelse at lynet var strømførende.

Den 15. juni 1752 kan han ha utført det eksperiment han var mest kjent for, å fly en drage under et tordenvær. Dette var etter franskmannen Thomas-François Dalibards vellykkede eksperiment fra den 10. mai samme år, og det er mulig -- men ikke sikkert -- at Franklin prøvde det samme. Det finnes imidlertid teorier om at han aldri faktisk utførte eksperimentet selv. Dessverre omkom andre som forsøkte å kopiere hans eksperiment, for eksempel professor George Richmann i Sankt Petersburg i Russland som den 6. august 1753 fikk et lyn gjennom kroppen og døde.

Et annet område som intresserte Franklin var meteorologi. På den tiden da han fortsatt arbeidet med å skrive reportasjer hadde han en gang besøkt et marked i Philadelphia og der hørt en samtale om et uvær på et annet sted i Pennsylvania, han dro konklusjonen at dette var samme uvær som dagen innen hadde dratt fram over Philadelphia og at dette måtte innebære at uvær kan forflytte seg.

Benjamin Franklin var den første som foreslo sommertid. Det skjedde i et essay så tidlig som i 1784, men det ble ikke innført før første verdenskrig.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1751 grunnla Franklin og doktor Thomas Bond et sykehus, det første i det som skulle bli USA. Innen politikken gjorde han en stor innsats da han organiserte postvesenet i de amerikanske koloniene, opprettet det første frivillige brannvernet og gratis bokutlåning fra almene bibliotek.

Men hans innsatser som politiker veier lett når man ser hva han avstedkom som diplomat. Han hadde stor betydning når det gjaldt forbindelsne med Storbritannia og senere også med Frankrike. I 1754 ledet han Pennsylvanias delegasjon ved Albanykongressen. Dette møte mellom flere av koloniene hadde blit krevet av kommerskollegium i England for å forbedre relasjonene mellom indianerne og å organisere forsvaret mot Frankrike. Franklin foreslo at koloniene skulle danne en union. Dette forslag ble ikke vedtatt, men deler av det ble innforlivet senere med den amerikanske konstitusjon.

I 1757 ble han sendt til England for å protestere mot deres innblanding i Pennsylvanias indre anliggender. Han ble der i fem år for å informere almenheten og politikerne der om forholdene i Pennsylvania. Franklin ble også gjort til æresdoktor ved universitetet i Oxford for sine innsatser innen vitenskapen. Heretter benyttet han tittelen doktor Franklin. Vel hjemkommen ble han medlem i kongressen og gjorde en stor innsats ved skrivingen av USAs selvstendighetserklæring.

I 1776 ble han sendt til Frankrike som sendebud for USA. Han bodde der i et hus i Parisforstaden Passy, donert av Jacques-Donatien Le Ray de Chaumont som skulle bli en viktig alliert til USA under frihetskrigen. Etter krigens slutt undertegnet han sammen med det svenske sendebudet Gustaf Filip Creutz den 3. april 1783 en svensk-amerikansk vennskaps- og handelstraktat. Franklin ble i Frankrike til 1785, han var en populær person i den franske sosietet. Han var så populær at det ble mote å henge opp malerier med hans portrett i sine hjem.

Da han i 1785 kom tilbake til Amerika ble han æret med å få sitt portrett, malt av Joseph Siffred Duplessis, utstilt ved Smithsonian Institution i Washington D.C..

Nå begynte han å arbeide for å få slaveriet forbudt innen unionen, og han ble også gjort til ordførende i The Society for Promoting the Abolition of Slavery and the Relief of Negroes Unlawfully Held in Bondage. I 1787, da han egentlig var gått i pensjon, tok han på seg oppdraget å opptrekke den amerikanske konstitusjon som skulle erstatte konføderasjonsartiklene. Franklin var den eneste som satte sin signatur på alle de tre dokumenter som førte frem til selvstendigheten; den amerikanske uavhengighetserklæring (1776), Parisavtalen (1783) og konstitusjonen. Samme år foreslo noen pastorer i Lancaster at man skulle bygge et nytt college som skulle oppkalles etter Franklin. Franklin donerte 200 pund til bygget av Franklin College, som i 1853 ble slått sammen med Marshall College, og ble Franklin and Marshall College.

Benjamin Franklin var unitar.

Han er kjent for uttrykket «tid er penger» fra boken Advice to a young tradesman.

Benjamin Franklin og strømretningen[rediger | rediger kilde]

Franklin, 1825

For skoleelever blir Benjamin Franklin gjerne husket som han som tok feil av strømretningen. På Benjamin Fanklins tid opererte man med begrepene glasselektrisitet og lakkelektrisitet om henholdsvis positivt og negativt ladet statisk elektrisitet. Benjamin Franklin forstod at det under utladning av statisk elektrisk ladde gjenstander gikk en strøm av elektrisitet. Han antok at strømmen gikk fra de glasselektriske gjenstandene til de lakkelektriske, altså fra + til -. Senere fant vitenskapen ut at det faktisk var omvendt: Elektronene tiltrekkes glasselektrisk ladde gjenstander, og beveger seg bort fra lakklektrisk ladde gjenstander. Men da var allerede begrepene positiv (+) og negativ (÷) elektrisitet innarbeidet, og språkbruken som sier at strømmen går fra + til – ble beholdt. Dette kalles derfor den klassiske strømretningen i dag.

Vi sier derfor at:

Strømretningen er fra + til ÷ i en last.
Men: Elektronene vandrer fra ÷ til + gjennom lasten.

For kildene er det motsatt.

Elektronstrømretningen er altså den motsatte av den klassiske strømretningen. Kationer er molekyler som har et underskudd av elektroner i forhold til protoner, og er derfor positivt ladet. I en strømførende elektrolytt beveger kationene seg i den klassiske strømretningen.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Benjamin Franklin – originaltekster av og om forfatteren
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Benjamin Franklin – bilder, video eller lyd