Elektrisk felt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elektrisk felt (også elektrisk feltstyrke) i elektromagnetisme betegner den egenskapen som gjør at elektriske ladninger enten tiltrekker eller frastøter hverandre. Det elektrisk felt har symbol E og er definert ut fra kraften F på en liten prøveladning q ved E = F/q. Med andre ord er elektrisk felt kraft per ladning. SI-enheten er Newton per Coulomb, N/C, som også er lik Volt per meter, V/m. Elektrisk felt er et eksempel på et vektorfelt, dvs. den har retning i rommet. Retningen er lik kraftens retning ved positiv ladning, og motsatt ved negativ ladning. Begrepet elektrisk felt ble først introdusert av Michael Faraday.

Generelt må elektriske og magnetiske felter beskrives med en felles teori, elektromagnetisme, og ladninger i bevegelse vil også lage magnetiske felter i tillegg til de elektriske. Elektromagnetisk stråling, slik som lys, er svingninger i elektriske og magnetiske felter. Den komplette beskrivelsen av klassisk elektrodynamikk er gjennom Maxwells likninger.

Den kvantemekaniske teorien for elektriske felter er kvanteelektrodynamikken, som beskriver elektriske felter som utveksling av virtuelle fotoner.

Se også[rediger | rediger kilde]