Charles du Fay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charles François de Cisternay du Fay
Født14. september 1698
Paris
Død16. juli 1739 (40 år)
Paris
Kopper
BeskjeftigelseKjemiker, fysiker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Director of the Muséum National d'Histoire Naturelle (1732–1739) Rediger på Wikidata
FarCharles-Jérôme de Cisternay du Fay[1]
NasjonalitetFransk
Medlem avRoyal Society
Det franske vitenskapsakademiet
UtmerkelserFellow of the Royal Society
ArbeidsstedJardin du Roi
Kjent forEksistensen av to elektriske ladninger

Charles François de Cisternay du Fay (ofte også Dufay) (født 14. september 1698 i Paris, død 16. juli 1739 ibid) var en fransk naturalist og leder av den Jardin du Roi i Paris. Han huskes først og fremst gjennom sine essays om elektrisitet.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Charles du Fay var sønn av Charles Jerome de Cisternay du Fay (1662-1723) og Elisabeth Landais. Han kom fra en gammel adelsfamilie fra Touraine, som tradisjonelt hadde viet seg til militærtjeneste. Hans far var løytnant i den franske Guard og mistet det ene benet i 1695 under bombingen av Brussel. Han trakk seg fra det militære, og viet sin tid til vitenskapelige oppdagelser og bygget opp en svært omfattende vitenskapelig bibliotek.

I 1712, i en alder av 14, ble Dufay løytnant i Regiment de Picardie. I årene 1718 til 1719 under Den anglo-spanske krigen deltok han i beleiringen av San Sebastián og Fontarabia. Omtrent på denne tiden begynte han å interessere seg for kjemi. I 1721 fulgte han sin far og kardinal Armand I. Gaston Maximilien de Rohan-Soubise til Roma. I løpet av denne turen ble hans interesse for antikken og arkeologi vekket.

Den 14. mai 1723 ble Dufay satt inn som etterfølger til den avdøde Jean-Henri Imbert som assisterende kjemiker (adjoint chimiste) i Det franske vitenskapsakademiet. Den 26. august 1724 ble han assosiert kjemiker (associé chimiste) og etterfølger til Claude-Joseph Geoffroy, som ble forfremmet til pensionnaire. Den 6. februar 1731 ble han endelig selv utnevnt til styremedlem i kjemi avsnitt. To ganger i 1732 og 1737 var han visedirektør, og to ganger i 1733 og 1738, var han direktør for Académie royale des Sciences.

På forslag fra Charles Lennox, den 2. hertug av Richmond, Hans Sloane og Martin Folkes, ble Dufay innvalgt til Royal Society den 8. mai 1729.

Dufay døde av Kopper.

Virke[rediger | rediger kilde]

I 1732 Louis XIV ga Dufay stillingen med tilsyn av Jardin du Roi, den kongelige botaniske hagen, som var i dårlig stand på denne tiden. Han fikk bygget nye drivhus og satt i gang utveksling av plantemateriale med den botaniske hagen i England og Holland. Med hjelp av botanikerne Antoine og Bernard de Jussieu, Jardin du Roi ble bygget opp til å få prestisje i hele Europa. Kort tid før sin død anbefalte han Georges-Louis Leclerc de Buffon som sin etterfølger.

Dufay oppdaget to typer av elektrisitet i 1733, dermed påvirket han oppfatninge rundt elektrisitetens natur på 1700-tallet. Ved forsøk med friksjons elektrisitet, innså han at de to typene av elektrisitet gjensidig kan nøytralisere hverandre. Han beskrev de to typene av elektrisitet som glass-elektrisitet (électricité vitreuse) og harpiks-elektrisitet (électricité résineuse). Glass-elektrisitet er det som i dag omtales som positiv ladning, noe som ble funnet ut senere at Benjamin Franklin og av Leonhard Euler.[2][3]

Han gjorde også oppdagelser innenfor phosphorescence og krystallografi.[4]

Hans funn ble også gjort offentlig gjennom Philosophical Transactions of the Royal Society.[5]

Biografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Alle artikler som Dufay skrev ble publisert i bladet Histoire de l'Académie Royale des Sciences: avec les mémoires de mathématique & de physique pour les mêmes années

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BnFs generelle katalog[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Károly Simonyi: Kulturgeschichte der Physik. Frankfurt a. M.: Harri Deutsch, Thun, 1995. ISBN 3-8171-1379-X, S. 324.
  3. ^ Hans-Peter Sang: Geschichte der Physik (Band 1). Klett, Stuttgart 1999, ISBN 3-12-770230-2, S. 52.
  4. ^ Adolf Pabst: Online «CHARLES-FRANCOIS DU FAY, A PIONEER IN CRYSTAL OPTICS» American mineralogist. Vol 17, 1932, s. 569-572, .
  5. ^ A Letter from Mons. Du Fay, F. R. S. and of the Royal Academy of Sciences at Paris, to His Grace Charles Duke of Richmond and Lenox, concerning Electricity. Translated from the French by T. S. M D. In: Philosophical Transactions of the Royal Society. Band 38, 1733, S. 258–266, doi:10.1098/rstl.1733.0040.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bernard le Bovier de Fontenelle: Éloge de Charles-François de Cisternai du Fay par Fontenelle. In: Histoire de l'Académie royale des sciences – Année 1739. Paris 1741, S. 73-83, PDF
  • Index biographique de l'Académie des sciences du 22 décembre 1666 au 1er octobre 1978 et Supplément 1978–1993. Gauthier-Villars, Paris 1979, S. 506.
  • Henri Becquerel: Notice sur Charles-François de Cisternai Du Fay, physicien, intendant du Jardin royal des Plantes (1698–1739). In: Centenaire de la fondation du Museum d'Histoire Naturelle, 10 juin 1793–1710 juin 1893. Paris 1893.
  • Pierre Brunet: L’Œuvre scientifique de Charles François Du Fay (1698–1739). In: Petrus nonius. Band 3, Nummer 2, 1940, S. 1–19.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Charles_du_Fay&oldid=23278709»