Spontant symmetribrudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spontant symmetribrudd i et enkelt mekanisk system

Spontant symmetribrudd er et fenomen i fysikken der en symmetri hos et system bryter grunntilstanden (eller vakuumtilstanden hos en kvantefeltteori)

Eksempelet i figuren viser et symmetrisk mekanisk system, der den symmetriske situasjonen ikke har lavest energi og befinner seg i labil likevekt. Et annet enkelt eksempel på spontant symmetribrudd er ferromagnetisme. Jernets struktur har speilsymmetri, og ved høye temperaturer finnes ingen spontan magnetisering. Men om det kjøles ned til under Curiepunktet, oppstår det et spontant magnetisk moment innen små domener.

Et annet eksempel der symmetrien spontant brytes ved en faseovergang er superleder og Meissner-effekten.

Et eksempel er den såkalte Higgsmekanismen, der tre av de fire elektrosvake bosonene, W+, W- og Z0 får masse ved at den elektrosvake gaugesymmetrien brytes spontant til den elektromagnetiske gaugesymmetrien. Fotonene forblir masseløse. Dette er en egenskap hos den kjente Weinberg-Salam-teorien, som Steven Weinberg og Abdus Salam fikk Nobelprisen i fysikk for i 1979.

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.