Dverggås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dverggås
Dverggås
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anser erythropus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: dverggås
Hører til: Anser,
gjess,
svaner og gjess
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Nasjonal rødliste (Norge): [2]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-CR-no.svg

CR — Kritisk truet

Habitat: terrestrisk, arktisk klima
Utbredelse: Palearktis

Dverggås (Anser erythropus) er en fugl i andefamilien og tilhører gruppen med gjess. Arten opptrer i Palearktis, men er regionalt utryddet flere steder.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dverggjess

Dverggås har varierende grå og gråbrun fjærdrakt med innslag av hvitt på bakpartens underside. Nebbet er rosafarget og lemmene oransje. Arten har et karakteristisk hvitt pannebliss som når helt opp på framissen (over øynene), samt gule øyehudringer. Den er svært lik og nært beslektet med tundragås (Anser albifrons), som mangler den gule øyehudringen og har et pannebliss som ikke når like høyt opp på issen.

Dverggås blir cirka 53–66 cm lang og veier typisk 1,95–2,3 kilogram. Gassen blir kun marginalt større enn gåsa. Vingespennet er cirka 115–135 cm.[3]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Dverggåsa hekker i usammenhengende smale bånd gjennom Palearktis, fra Norge til Øst-Sibir. Den vestlige populasjonen overvintrer fra Sentral- og Sørøst-Europa til Iran (spesielt på slettelandet rundt Kaspihavet og Svartehavet). Den østlige populasjonen overvintrer i Kina, Korea (Nord- og Sør-) og Japan.[3]

Arten foretrekker åpne arktiske habitat på tundra med kratt og spredt buskvegetasjon.[3] Biotopen er myrer og mindre vann i fjellet, blant annet med forekomster av vier.

Tidligere hekket arten tallrikt fra det nordlige Fennoskandia til det nordøstre Sibir, men populasjonen har hatt en dramatisk nedgang der siden 1940-tallet. I Sverige regner man arten som utryddet, men svenskene har siden 2011 hatt et kontroversielt rewildingprosjekt for arten, som gjør bruk av hvitkinngjess som fosterforeldre.[4] Når avkommet preges av hvitkinngjess lærer dvergjessene også ei ny trekkrute, og fuglene har dermed fått et nytt overvintringsområde i Nederland. Prosjektet var omstridt i starten da det ble oppdaget at avlsfuglene var hybrider, med tundragås og grågås (Anser anser). Prosjektet ble derfor avsluttet, nye renrasede avlsdyr ble hentet inn fra Sibir og ekte dverggås er nå satt ut i Nord-Sverige[5].

Status[rediger | rediger kilde]

Den globale bestanden av dverggås har en negativ trend. Man regner med at den vestlige populasjonen teller omkring 8 000–13 000 individer, mens den østlige bregnes til omkring 20 000 individer. Totalt 28 000–33 000 individer, hvorav 18 000–22 000 voksne, forplantningsdyktige fugler.[1]

Årsakene til den negative utviklingen antas å være økt jaktpress under trekket og på overvintringsplassene og fragmentering av hekkeområdene, som følge av kultivering av landområder til nye jordbruksarealer. I Russland er dessuten krypskyting på hekkeplassene og illegal fangst av mytende fugl et betydelig problem.[1]

Dverggåsa ble i Norge fra 20. mai 2011 en prioritert art etter naturmangfoldloven. Arten er oppført på Norsk rødliste for arter 2015 som kritisk truet (CR).[2] Internasjonalt regner imidlertid IUCN arten som sårbar (VU).[1]

Annet[rediger | rediger kilde]

Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som har fulgt dverggåsa siden midt på 1980-tallet, har siden 1990 overvåket antall gjess i våtmarksområdet Valdakmyra i Porsanger, Finnmark, der dverggjessene raster vår og høst på vei til og fra hekkeplassene. Siden 1995 har NOF arbeidet med kartlegging av dverggåsas trekkruter og vinterområder via satellitt-radiotelemetri.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d BirdLife International. 2015. Anser erythropus. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22679886A85145636. Besøkt 2016-03-23.
  2. ^ a b Anser erythropus. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken. Besøkt 2016-03-23
  3. ^ a b c Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2016). Lesser White-fronted Goose (Anser erythropus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-23
  4. ^ Åtgärdsprogram för fjällgås 2011-2015. 2011. Naturvårdsverket. ISBN 978-91-620-6434-1 Besøkt 2016-03-23
  5. ^ «Fjällgås». Nordens Ark. Fortløpende. Besøkt 26. november 2015. 
  6. ^ Dverggåsprosjektet. 1990. Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Besøkt 2016-03-23

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.