Andefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andefamilien
Gulkinnand, Anas formosa
Gulkinnand, Anas formosa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anatidae
Vigors, 1825
Norsk(e) navn: andefamilien,[1]
ender, gjess og svaner
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Antall arter: 165[2]
Habitat: limnisk og marin
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Andefamilien (Anatidae) er ei delgruppe med mellomstore til store andefugler (Anseriformes). Artene har en kosmopolitisk utbredelse, og fins på alle verdens kontinenter, med unntak av Antarktis. Hannen kalles gasse, andrik eller stegg, hunnen gås eller and.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Artene har en bred (plump) og avlang kropp med korte eller semikorte skjellkledde lemmer. Hodet er lite i forhold til kroppen og nebbet er flatt og avrundet. Halsen varierer i lengde fra semikort hos ender til semilang hos gjess og svært lang hos svaner. Fordi føttene er plassert langt bak på kroppen, har artene et vaggende gangelag. Vingene er relativt korte i forhold til kroppen, selv om trompetersvanen (Cygnus buccinator) kan ha et vingespenn på opp mot 230–260 cm.[2]

Fuglene varierer i størrelse, fra beltedvergand (Nettapus coromandelianus) som måler cirka 30–38 cm og veier omkring 255–495 gram, til trompetersvane som kan måle opp mot 150–180 cm og veie omkring 7–13,6 kg, avhengig av kjønn. Tyngst (i snitt) blant svanene blir imidlertid sangsvane (C. cygnus), som kan veie opp mot 15,5 kg. Den blir imidlertid ikke like lang.[2]

Mange av artene viser kjønnsdimorfisme, hvor hannen har en fargerik fjærdrakt, mens hunnen har ei kamuflerende fjærdrakt. Men hos svanene, gjessene og plystreendene har hannen og hunnen lik fjærdrakt.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Artene i andefamilien er selskapelig anlagt (opptrer i grupper) og tilpasset et liv nært tilknyttet vann og har svømmeføtter. De fleste artene foretrekker ferskvann, men noe er også tilknyttet sjø. Under hekkesesongen har gjerne artene litt avstand mellom hekkeplassene og eteplassene. Migrerende arter danner ofte store flokker under trekk og flyr gjerne i formasjon.[2]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Fuglene i andefamilien tilbringer typisk mesteparten av tiden flytende i vannflaten, men artene er individuelt tilpasset og fyller gjerne særegne økologiske nisjer. De fleste er generelt planteetere som voksne, og lever av ulike typer vassplanter, dog enkelte arter har tilpassa seg til å ete fisk, eksempelvis laksand og siland.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Andefamilien danner sammen med gjeterfugler (Anhimidae) og skjæregås (Anseranas semipalmata) ordenen andefugler. Skjæregåsa ble tidligere regnet til andefamilien, men den er nå skilt ut i sin egen delgruppe (Anseranatidae).[3] Andefamilien er søstergruppen til både til gjeterfugler og skjæregås.[4]

Inndelingen under viser slektskapet mellom de ulike delgruppene i andefamilien, som deles inn i fem underfamilier. To av underfamiliene er videre delt inn i et antall tribus. Inndelingen bygger på morfologiske og molekylærgenetiske studier og er i henhold til Boyd (2013).[5]

   andefamilien (Anatidae)   

plystreender og hvitryggand (Dendrocygninae)




fregneand (Stictonettinae)



sporegås (Plectropterinae)



   Anserinae   

pungand (Biziurini)



dvergender (Nettapodini)




skarvender (Oxyurini)



svaner og gjess (Anserini)




   ender (Anatinae)   

gravender og gravgjess (Tadornini)



Mergini



Cairinini



Callonettini




dykkender (Aythyini)



grasender (Anatini)








Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2017-02-12
  2. ^ a b c d Carboneras, C. (2016). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-23
  3. ^ Mindell, D.P., Sorenson, M.D., Huddleston, C.J., Miranda, H.C., Knight, A., Sawchuk, S.J. & Yuri, T. (1997) Phylogenetic relationships among and within select avian orders based on mitochondrial DNA. Pp. 213–247 in: Mindell, D.P. ed. (1997). Avian Molecular Evolution and Systematics. Academic Press, San Diego, California.
  4. ^ Soo Hyung Eo, Olaf R.P. Bininda-Emonds, John P. Carroll (2009). A phylogenetic supertree of the fowls (Galloanserae, Aves), Zoologica Scripta, Volume 38, Issue 5, September 2009, Pages 465–481. DOI: 10.1111/j.1463-6409.2008.00382.x
  5. ^ Boyd III, John H. (8. oktober 2013). «Taxonomy in Flux: Version 2.63». Besøkt 17. april 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]