Indigirka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Indigirka
Indigirka
Indigirkas nedbørfelt i Øst-Sibir
LandRussland Russland
FøderasjonssubjektSakha
Lengde1 726 km [1]
Nedbørfelt360 000 km² [1]
Middelvannføring1 810 /s 
MunningØstsibirhavet
SideelverKujdusun, Kjuente, Elgi, Nera, Moma, Badjarikha, Selenijakh, Ujandina

Indigirka (russisk: Индиги́рка) er ei elv i Republikken Sakha i Russland. Den er 1 726 kilometer lang og har et nedbørfelt360 000 km².[1] Den munner ut i Østsibirhavet.

Elva fryser over i oktober og er islagt til mai-juni. Indigirka er meget rik på mange forskjellige sorter fisk. Viktigste elvehavner er Khonuu, Druzjina, Tsjokurdakh, Tabor. Det foregår leting etter og utvinning av gull i Indigirkabekkenet.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den isolerte landsbyen Russkoje Ustje, som ligger nær Indigirkas munning i Nordishavet, er kjent for den unike tradisjonelle kulturen til de russiske innbyggerne, hvis forfedre kom til stedet for flere århundre siden.[trenger referanse]

I 1892-1894 utførte Baron Eduard Von Toll geologiske undersøkelser i Indigirkas bekken (og også andre elver i Russlands østre deler) på vegne av Det russiske vitenskapsakademi. I løpet av et år og to dager dekket ekspedisjonen 25 000 km.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Река ИНДИГИРКА». Russlands statlige vannregister (russisk). Besøkt 26. januar 2016. 
  2. ^ «Индигирка». Store sovjetiske encyklopedi (russisk). Besøkt 26. januar 2016. 
Indigirka ved Ust-Nera