Indigirka
| Indigirka | |||
|---|---|---|---|
 Indigirka ved Ust-Nera | |||
| Land |  Russland | ||
| Føderasjonssubjekt | Sakha | ||
| Lengde | 1 726 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 360 000 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 1 810 m³/s | ||
| Munning | Østsibirhavet | ||
| Sideelver | Kujdusun, Kjuente, Elgi, Nera, Moma, Badjarikha, Selenijakh, Ujandina | ||
 Indigirka 70°49′00″N 148°54′12″Ø | |||
Indigirka (russisk: Индиги́рка) er ei elv i Republikken Sakha i Russland. Den er 1 726 kilometer lang og har et nedbørfelt på 360 000 km².[1] Den munner ut i Østsibirhavet.
Elva fryser over i oktober og er islagt til mai-juni. Indigirka er meget rik på mange forskjellige sorter fisk. Viktigste elvehavner er Khonuu, Druzjina, Tsjokurdakh, Tabor. Det foregår leting etter og utvinning av gull i Indigirkabekkenet.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Den isolerte landsbyen Russkoje Ustje, som ligger nær Indigirkas munning i Nordishavet, er kjent for den unike tradisjonelle kulturen til de russiske innbyggerne, hvis forfedre kom til stedet for flere århundre siden. Enkelte historikere har spekulert at Russkoje Ustje ble bosatt av pomorer tidlig på 1600-tallet.[3]
I 1892-1894 utførte baron Eduard von Toll geologiske undersøkelser i Indigirkas bekken (og også andre elver i Russlands østre deler) på vegne av Det russiske vitenskapsakademi. I løpet av et år og to dager dekket ekspedisjonen 25 000 km.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 «Река ИНДИГИРКА». Russlands statlige vannregister (på russisk). Besøkt 26. januar 2016.
- ↑ «Индигирка». Store sovjetiske encyklopedi (på russisk). Besøkt 26. januar 2016.
- ↑ Tatjana Bratkova (1998). «РУССКОЕ УСТЬЕ – Russkoje Ustje». nr.4 (på russisk). Novyj Mir. Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 26. april 2026.
- ↑ «The Treasure of Eduard Toll – Eduard von Toll». www.shparo.com. Besøkt 26. april 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Indigirka River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
