Indigirka
Indigirka | |||
---|---|---|---|
Land | Russland | ||
Føderasjonssubjekt | Sakha | ||
Lengde | 1 726 km[1] | ||
Nedbørfelt | 360 000 km²[1] | ||
Middelvannføring | 1 810 m³/s | ||
Munning | Østsibirhavet | ||
Sideelver | Kujdusun, Kjuente, Elgi, Nera, Moma, Badjarikha, Selenijakh, Ujandina | ||
Indigirka 70°49′00″N 148°54′12″Ø | |||
Indigirka (russisk: Индиги́рка) er ei elv i Republikken Sakha i Russland. Den er 1 726 kilometer lang og har et nedbørfelt på 360 000 km².[1] Den munner ut i Østsibirhavet.
Elva fryser over i oktober og er islagt til mai-juni. Indigirka er meget rik på mange forskjellige sorter fisk. Viktigste elvehavner er Khonuu, Druzjina, Tsjokurdakh, Tabor. Det foregår leting etter og utvinning av gull i Indigirkabekkenet.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Den isolerte landsbyen Russkoje Ustje, som ligger nær Indigirkas munning i Nordishavet, er kjent for den unike tradisjonelle kulturen til de russiske innbyggerne, hvis forfedre kom til stedet for flere århundre siden.[trenger referanse]
I 1892-1894 utførte Baron Eduard Von Toll geologiske undersøkelser i Indigirkas bekken (og også andre elver i Russlands østre deler) på vegne av Det russiske vitenskapsakademi. I løpet av et år og to dager dekket ekspedisjonen 25 000 km.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Река ИНДИГИРКА». Russlands statlige vannregister (russisk). Besøkt 26. januar 2016.
- ^ «Индигирка». Store sovjetiske encyklopedi (russisk). Besøkt 26. januar 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Indigirka River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons