Grågås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For den islandske lovboken «Grågåsen», se Grágás
Grågås
Grågås
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anser anser
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: grågås
Hører til: Anser,
gjess,
svaner og gjess
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk, åpent vann og våtmark
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Grågås
Underarter:
  • vestlig grågås
  • østlig grågås

Grågås (Anser anser) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen med gjess. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl og er livskraftig.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Grågjess i flukt

Grågåsa når en lengde på 75-90 cm og har et vingespenn på 147-180 cm. Vekten er normalt cirka 2,2-5,5 kg. Den har oransjefarget nebb og er typisk grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av¨vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av stjerten.

Gårgåsa deles gjerne inn i to underarter, en vestlig og en østlig. Tidligere regnet man også norske, islandske og skotske grågjess som en egen underart, men en slik inndeling blir per i dag ikke akseptert. Allikevel kan det hende at denne populasjonen for framtiden kan regnes som en egen underart igjen, basert på morfologi, hekkebiologi og habitatvalg.

Det er beskrevet to underarter; vestlig grågås (A. a. anser) og østlig grågås (A. a. rubrirostris). Den østlige varianten skiller seg fra den vestlige gjennom å ha blekere farger og rosafarget nebb og øyeringer.[2]

Utbredelse og hekking[rediger | rediger kilde]

Et av grågåsparene som hekker i Storelva, på småøyene utenfor Vesterntangen i Hønefoss

Grågåsa er en trekkfugl, skjønt noen nordskotske hekkere og visse andre populasjoner i Nordvest-Europa kan være standfugler.[2] Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelvis kortnebbgås på vei mot hekkeplassene på Svalbard.

Vestlig grågås (nominatformen) hekker på Island og i Nord- og Sentral-Europa, mens den overvintrer fra Skottland og sør til Nord-Afrika og østover til Iran.[2]

Østlig grågås hekker i Romania, Tyrkia og Russland og østover til Kina, mens den overvintrer hovedsakelig fra Lilleasia til Øst-Kina.[2]

I Norge hekker grågåsa (nominatformen) hovedsakelig langs kysten, på gress- og lyngkledde holmer og øyer, fra Oslofjorden til Porsangerfjorden. I senere tid er det også registrert hekkende grågås på det indre Østlandet. I 2007 hekket det et grågåspar på en av småøyene nedenfor Hønefossen i Hønefoss (kommunesenter i Ringerike kommune, Buskerud fylke), der Begnaelva og Randselva renner sammen og danner Storelva. Antallet hekkende par på Ringerike har siden vært økende. Hekkingen på Østlandet kan ha sammenheng med utsetting av fugl i indre Oslofjord fra 1960-tallet og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra Rogaland og nordover.

Domestisering[rediger | rediger kilde]

Gjess ble trolig domestisert for omkring 5 000 år siden.[3] I Vesten stammer tamgåsa i hovedsak fra grågås og kalles Anser anser domesticus, mens den i Asia stammer fra svanegås og kalles Anser cygnoid domesticus. Domestiserte former kan bli betydelig større enn viltformen. I så måte regnes emdenergås (A. a. domesticus) som verdens største tamgåsrase. Gassen blir cirka 11–14 kg tung, og gåsa cirka 9–11 kg.[4]

Annet[rediger | rediger kilde]

Innenfor vitenskapen har grågåsa en historisk posisjon som den arten som atferdsforskeren Konrad Lorenz først brukte i sine studier av det behavioristiske fenomenet preging.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International. 2012. Anser anser. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T22679889A40116131. Besøkt 2016-03-22
  2. ^ a b c d Carboneras, C., Kirwan, G.M. & Garcia, E.F.J. (2016). Greylag Goose (Anser anser). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-22
  3. ^ Schneider, K.H. 1988. Gänse. Berlin, Germany, VEB Deutscher Landwirtschaftsverlag.
  4. ^ Sibylle Johnson. 2011. Embden Geese. Beauty of Birds, Avian Web. Besøkt 2016-03-22

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.