Krypskyting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Krypskyting eller krypjakt (også kalt tjuvjakt, tyvjakt og ulovlig jakt) er begrep som benyttes for å beskrive ulovlig jaktdyr og fugler. Folk som driver med krypskyting kalles derfor krypskyttere. Årsakene er helst av økonomisk karakter, selv om det tidligere var vanlig å bedrive krypskyting for matauk.

Det har i uminnelige tider vært områdeeieren som hadde enerett på å jakte. I trange tider ble det gjerne til at småkårsfolk drev litt «matauk» i skogene. Historien om Robin Hood viser blant annet noe av striden mellom kongens representanter og bønder, der hjortene i kongens skoger var kronens eiendom. En annen litterær skildring finnes i Danny og den store fasanjakten av den britiske forfatteren Roald Dahl.

Krypskyting er kjent over hele verden, også i Norge. Mange steder utgjør denne jaktformen en reell trussel for artenes eksistens, for eksempel i Afrika og Asia, der blant annet elefanter og nesehorn jaktes ulovlig på grunn av verdiene elfenbein og horn utgjør. Krypskyting bedrives imidlertid også innen troféjakt, selv om dette var mer vanlig før enn nå. Også tradisjonell østlig medisin etterspør trua arter, eksempelvis tiger, noe som leder til økt krypskyting av økonomiske årsaker.

I tidligere tider foregikk ulovlig jakt i større grad som jakt med fangstgraver og andre fangstanlegg som ikke krevde tilsyn. I Norge ble slik fangst av elg forbudt i 1863 og for rein i 1899. I andre land er det kjent at det fortsatt forekommer snarefangst på hjortevilt. Spesielt når fangsten er motivert av økonomi knyttet til troféer er snarefangst vanlig.

Se også[rediger | rediger kilde]

jaktstubbDenne jaktrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.