Det engelske kaos under Stefan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Segelet til keiserinne Maud; MATHILDIS DEI GRACIA ROMANORUM REGINA.
Stefan av Blois, som tok makten i England.

Det engelske kaos under Stefan, på engelsk ofte kalt «The Anarchy», refererer til en periode i engelsk historie med borgerkrig, kaos og en ustabil regjering i regjeringstiden til kong Stefan av England (11351154).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stefan var en kong Henrik Is (regjeringstid 11001135) yndlingsnevø. Henriks eneste legitime sønn druknet da Det hvite skip sank i Den engelske kanal i 1120. Henrik utpekte da sin datter Matilda av England (også kjent som keiserinne Maud) til arving til den engelske tronen. Han tvang deretter sine baroner, inkludert Stefan, til å sverge troskap til henne, ikke bare én gang, men flere ganger. Matilda var likevel kontroversiell og gikk imot all sedvane — ingen kvinne hadde noen gang styrt over hele England på egne vegne. Noe som ytterligere forverret situasjonen var Matildas giftemål med Geoffrey av Anjou som hadde et særdeles dårlig rykte i England, først og fremst fordi han kom fra Anjou som hadde forsøkt å erobre hertugdømmet Normandie, hvilket innebar et fiendskap med alle normannerne i både England og Normandie.

Stefan griper makten[rediger | rediger kilde]

Da kong Henrik I døde i 1135 hastet Stefan til England. Hans hensikt var å kreve kongetronen til tross for det faktum at baronene allerede syntes å ville velge hans eldre bror, Theobald, hertug av Blois, til konge. Stefan skyndte seg til London og klarte å bli valgt til konge av hovedstadens borgere. Disse anså det som sin gamle hevdvunne rett å velge kongen. Stefan reiste fra London til Winchester hvor han med støtte fra sin yngre bror biskop Henry sikret seg skattkammeret. I tillegg sikret han seg støtte fra både erkebiskop William Corbeil og «chief justiciar», Roger av Salisbury.

Baronene foretrakk Stefan framfor Matilda og ratifiserte troneovertagelsen. Opposisjonen kom fra Matildas illegitime halvbror Robert av Gloucester som aldri støttet Stefan, men så på ham som en rival. Erkebiskopen av Canterbury og pave Innocent II støttet også Stefan. Matildas beste støtte kom da hennes onkel, kong David I av Skottland invaderte Northumberland, offisielt på hennes vegne. Svært få kamper kom i gang, men Thurstan, erkebiskopen av York, organiserte og vant Fanenes slag på Stefans vegne i august 1138. Slaget ble et av de mest ydmykende nederlag for Skottland noensinne.

Stefans dårlige valg[rediger | rediger kilde]

Senere det samme året valgte Robert av Gloucester side og gikk i allianse med Matilda. I mellomtiden fattet Stefan en rekke dårlig beslutninger som skapte harme blant hans tidligere tilhengere og de vendte seg mot ham. Hans egen bror, Henry, biskop av Winchester, havnet også på opposisjonens side etter at Stefan hadde arrestert flere av landets prominente biskoper. For biskop Henry var det et direkte angrep på kirken selv.

I 1139 kom Matilda til England og tok inn på festningen Arundel Castle. Stefan tillot henne å reise til Bristol for å møte Robert av Gloucester, antagelig fordi han da hadde sine fiender samlet på ett sted. En annen betydelig motstander var Ranulf av Chester som hadde reist til Lincoln og erobret festningen der. Til tross for at Stefan tilsynelatende inngikk en fredsavtale med Ranulf, svarte han på en bønn fra borgerne i Lincoln om angripe festningen som Ranulf hadde besatt. Ranulf fikk nyss på disse planene, klarte å unnslippe og samlet en hærstyrke av riddere. Han kunne gjøre det i full forståelse med sin svigerfar, Robert av Gloucester.

Stefan mister tronen[rediger | rediger kilde]

Det eneste slaget som fulgte den 2. februar 1141 ble et knusende nederlag for Stefan. Han ble fengslet i Bristol, og Matilda kunne midlertidig styre landet fra London. Imidlertid gjorde hennes arrogante og hovmodige vesen henne forhatt, og hun følte etter hvert at det var best å flytte til Oxford.

I september 1141 falt Robert av Gloucester i hendene på Stefans hustru Matilda av Boulogne og Stefans offiser, leiesoldaten William av Ypres. Matilda besluttet å få Robert løslatt ved å utveksle ham med Stefan, noe som da brakte ham tilbake på kongetronen. Han holdt nå det meste av landet og beleiret Matilda i festningen Oxford Castle. Hennes flukt om natten og gjennom snøen til Wallingford har blitt en legendarisk fortelling i engelsk historie.

Borgerkrigens lidelser[rediger | rediger kilde]

Kaoset fortsatte gjennom hele Stefans regjeringstid, selv etter at Matilda hadde dratt tilbake til Anjou etter Robert av Gloucesters død i 1147. Peterborough-krøniken inneholder en øyevitneskildring fra borgerkrigen og de lidelser den førte med seg. Ifølge denne krøniken var Stefan en «softe and gode» mann som «no iustice didde», og «Crist and alle his sayntes slept». Dette og «mare thanne we cunnen sæin, we tholeden xix wintre for ure sinnes», hvilket betyr at «Kristus og alle helgnene sov» og «mer enn hva vi kan si, vi led i 19 vintre for våre synder». Lidelsene kom som en følge av mangel på styring, mangel på sikkerhet og mangelen på trygghet, hvilket har gitt perioden dets navn, kaoset.

Henrik blir arving til tronen[rediger | rediger kilde]

Stefan hadde selv dårlig helse på denne tiden, og han fikk ytterligere en knekk da hans eldste sønn, Eustace, plutselig døde i 1153. Stefan hadde ønsket Eustace kronet i sin egen levetid, men paven nektet å tillate det og faktisk holdt England under «interdict» for en tid på grunn av denne kranglingen.

Matildas sønn, den framtidige kong Henrik II av England, hadde nå vokst opp og blitt en dyktig militær taktiker og en besluttsom motstander. Han kom til England med den hensikt å erobre tronen. Winchester-traktaten (også kjent som Wallingford-traktaten) som de to mennene signerte i november 1153 gjorde at Stefan anerkjente Henrik som sin tronarving.

Det hadde gått ryktene i mange år om at Stefan var Henriks biologiske far og disse ryktene fikk fornyet kraft på grunn av traktaten. At ryktene skulle være riktige er aldri blitt bevist og betraktes heller ikke som sannsynlige. Stefan hadde også en annen sønn, William av Blois, som ikke kom i betraktning.

Det engelske kaos under Stefan i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Selv om denne perioden ikke tradisjonelt har vært populær blant historiske romanforfattere har den likevel gitt bakgrunn for fem betydelige romaner i senere tid:

  • Cecelia Hollands The Earl (Jarlen), også utgitt som Hammer for Princes (1971) gir et levende beskrivelse av de siste år av stridighetene, prins Henriks invasjon av England og hans anerkjennelse som kong Stefans arving.
  • Ellis Peters' bøker om Brother Cadfael (utgitt 19771994) har perioden som bakgrunnsteppe.
  • Ken Folletts roman Stormenes tid (The Pillars of the Earth), utgitt i 1989, har handling fra perioden og til tross for de endimensjonale figurtegningene gjengir boken en del av atmosfæren fra perioden, blant annet også mordet på Thomas Becket.
  • Sharon Kay Penmans roman på 750 sider, When Christ and His Saints Slept, utgitt i 1995, gir en sammenfattet og informativt innblikk i den politiske maktkampen.
  • Jean Plaidys Passionate Enemies (ca. 1976) fra hennes store utgivelse om det britiske monarkiet fanger stemningen i denne tiden og personlighetene til Matilda og Stefan.