Lincolnkatedralen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lincolns katedral reiser seg midt i byen.

Lincolnkatedralen (fullstendig navn: Katedralkirken for den velsignede jomfru Maria av Lincoln) er en katedral i Lincoln i østre England og setet for biskopen av Lincoln i den engelske kirke. Katedralen ble bygget i 1088 og med fortsatte byggefaser gjennom hele middelalderen. Den ble hevdet å være den høyeste bygning i verden i 238 år (13111549).[1][2][3] Det sentrale spiret falt sammen i 1549 og ble ikke gjenoppbygget. Katedralen er den tredje største i Storbritannia (i gulvplass) etter St. Pauls katedral i London og York Minster ved å være 148 ganger 83 meter. Den er høyt ansett av arkitekturlærde; den framstående viktorianske forfatteren John Ruskin erklærte at «Jeg har alltid hevdet... at katedralen i Lincoln er... den mest framstående stykke arkitektur på de britiske øyer og løselig talt verd to andre katedraler vi har.»[4] I katedralen ble det oppbevart et eksemplar av det historiske dokumentet Magna Carta.

Historie[rediger | rediger kilde]

Modell i katedralen som illustrerer katedralens tidligere tårnspir.
Trykk fra 1600-tallet av katedralen med spirene på vesttårnene.

Remigius de Fécamp, den første biskopen av Lincoln, flyttet bispesetet (cathedra) der «en gang mellom 1072 og 1092»[5][6] Forskeren James Essex skrev at «Remigius ... la ned fundamentet for sin katedral i 1088» og «det er sannsynlig at han, som en normanner, ansatte normanniske murere til å ha overoppsyn med byggingen... skjønt han kunne ikke fullføre det hele før sin død.»[7] Før den tid, skrev B. Winkles, «Det er velkjent at Remigius var opptatt av sognekirken til sankt Maria Magdalena i Lincoln, skjønt det er ikke kjent hvilken bruk han gjorde av den.»[8]

Opp og fram til da hadde St. Mary's Church i Stow vært betraktet som «moderkirken»[9] i Lincolnshire[10] (selv om den ikke var en katedral ettersom bispedømmets sete var Dorchester Abbey i Dorchester-on-Thames i Oxfordshire). Imidlertid var Lincoln sentral til et bispedømme som strakte seg fra Themsen og til Humber.

Biskop Remigius bygde den første Lincolnkatedralen på det nåværende stedet, ferdigstilt i 1092, og døde deretter den 9. mai dette året,[11] to dager før kirkebygningen ble innviet. I 1141 ble tømmertaket ødelagt i en brann. Biskop Alexander gjenoppbygde det og utvidet samtidig katedralen, men den ble i stor grad ødelagt av et jordskjelv rundt førti år senere, i 1185 (datert av BGS som å ha skjedd den 15. april 1185).[12] Jordskjelvet var et av de største som har vært i Storbritannia: det hadde en beregnet størrelse på over 5. Ødeleggelsene på katedralen er antatt å ha vært omfattende: katedralen er beskrevet som å ha blitt «delt seg fra toppen til bunnen»; i den nåværende bygningen er det kun den nedre delen av vestenden og av dets to tilknyttende tårn som gjenstår fra kirken fra før jordskjelvet.[12] En del (Kidson, 1986; Woo, 1991) har foreslått at ødeleggelsene til katedralen i Lincoln var antagelig forsterket av dårlig konstruksjon eller design, det faktiske sammenbrudd var mest sannsynlig forsaket av et kollaps i hvelvet.[12]

Katedralens hovedinngang.
Vestfronten normanniske arkitektur.

Etter jordskjelvet ble en ny biskop utnevnt. Det var Hugh de Burgundy fra Avalon i Frankrike, men siden kjent som sankt Hugh av Lincoln. Han begynte en omfattende gjenoppbygging og utvidelse. Gjenoppbygningen begynte med kortet (St Hugh's Choir) og det østlige transept mellom 1192 og 1210.[13] Det sentrale midtskipet ble deretter bygget i tidlig engelsk gotisk stil. Lincolnkatedralen ble deretter etterfulgt av et annet arkitektonisk framgang på denne tiden – spissbuer,[14] strebepilarer og ribbehvelv. Det gjorde det mulig å gi støtte for større vinduer. Det er tretten klokker i det sørvestlige tårnet, to i det nordvestlige tårnet, og fem i det sentrale tårnet (inkludert «Great Tom»). Ledsagende katedralens store kirkeklokke, «Great Tom of Lincoln», er en kvarttimes slagverksklokke som ble installert tidlig på 1800-tallet.[15]

Det er to store rosevindu med glassmalerier, motstykkene «Dean's Eye» (Domprostens øye) og «Bishop's Eye» (Biskopens øye), ble lagt til katedralen i løpet av senmiddelalderen. Det førstnevnte, «Dean's Eye» i nordlige transept, er datert fra gjenoppbygningen i 1192, og ble endelig fullført i 1235. Det sistnevnte, «Bishop's Eye» i sørlige transept, ble rekonstruert rundt et hundre år senere i 1330.[16] En samtidig nedtegnelse, The Metrical Life of St Hugh,[17] referer til betydningen av disse to glassmaleriene (det ene mørket, nordsiden, og det andre lyset, sørsiden av bygningen):

Sitat For nord representerte djevelen og sør den hellige ånd og det er i disse retningene de øynene ser. Biskopen står mot nord for å invitere inn og domprosten i nord for å unngå; den ene tar seg av de reddede, den andre sørger for ikke å forgå. Med disse øyne er katedralens ansikt på vakt for himmelens kandelaber og mørket til Lethe (glemselen). Sitat

Etter tilleggene med glassmaleriene og andre gotiske utvidelser er det antatt at det skjedde en del feiltagelser i støtte av tårnet. I 1237 raste hovedtårnet sammen. Et nytt tårn ble snart påbegynt og 1255 anmodet katedralen kong Henrik III av England om la dem ta ned deler av bymuren for å kunne utvide og ekspandere katedralen, inkludert gjenoppbyggingen av det sentrale tårnet og spiret. De erstattet de små, runde kapellene (bygget under sankt Hugh) med et større i østenden av katedralen. Det ble gjort for å håndtere det økende antallet med pilegrimer som kom til katedralen for dyrkelse av helligdommen til Hugh av Lincoln.

I 1290 døde Eleonore av Castilla, dronning og hustru av kong Edvard I av England, og kongen besluttet å ære henne med en elegant gravprosesjon. Etter at hennes lik hadde blitt balsamert, noe som på 1200-tallet innebar oppskjæring og fjerning av indre organer, ble hennes innvoller gravlagt i katedralen i Lincoln, og kong Edvard plasserte et duplikat i graven i Westminster Abbey. Lincolns opprinnelige gravkiste har overlevd; dens avbildning ble ødelagt på 1600-tallet og erstattet på nytt med en kopi på 1800-tallet. På utsiden av Lincolnkatedralen er det to framtredende statuer som oppfattes som kongen og dronningen, men disse to avbildningene ble kraftig restaurert og endret på 1800-tallet og de var antagelig ikke opprinnelig antatt å ha avbildet det kongelige paret.

Mellom 1307 og 1311 ble det sentrale tårnet reist til dens nåværende høyde av 83 meter. De vestlige tårnene og katedralens fasade ble også utbedret og gjort høyere. Ved denne tiden sto det et høy spir av tre, dekket av bly, på toppen av sentraltårnet, men det blåste ned i løpet av en heftig storm i 1549. Med dette spiret skal tårnet ha nådd en høyde på 160 meter, hevdes det, noe som da gjorde det til den høyeste menneskeskapte strukturen i verden. Den overgikk da Kheopspyramiden i Egypt som hadde holdt rekorden i bortimot 4 000 år. Selv om det er meningsforskjell,[1] er de fleste kilder enige om denne høyden.[18][19][20][21] Andre tillegg til katedralen på denne tiden var dets detaljerte utskårne skjerm og misericordia fra 1300-tallet, foruten også englekoret. Fore en stor del av katedralens lengde, hadde veggene buer i relieff med et andre lag i fronten for å skape illusjonen av korridor langs veggen. Imidlertid virket ikke illusjonen da murerne som hadde kopiert teknikken fra Frankrike, ikke hadde gitt buene den korrekte lengden som var nødvendig for at illusjonen skulle virke.

I 1398 grunnla John av Gaunt og Katherine Swynford et kapell i katedralen for be for sine sjeler. På 1400-tallet ble katedralens bygning omgjort til en minnekapeller. Kapellene ved siden av englekoret ble bygget i en perpendikulærstil, den engelske gotiske arkitekturen som vokste fram på siste halvdel av 1300-tallet som en reaksjon på den dekorative stilen. Den vektla sterke vertikale linjer som har blitt bevart til i dag i vinduenes masverk og panelverket i veggene.

Magna Carta[rediger | rediger kilde]

Biskopen av Lincoln, Hugh av Wells, var en av de som signerte Magna Carta og i hundrevis av år oppbevarte katedralen en av de fire gjenværende kopiene av originalen. I dag er den sikkert oppbevart og utstilt i Lincoln Castle.[22]

Magna Carta fra Lincoln ble utstilt ved den britiske paviljongen i New York World's Fair i 1939.[23] I mars 1941 foreslo det britiske utenriksdepartementet at Magna Carta fra Lincoln skulle bli gitt som gave til USA, og siterte «de mange tusener av amerikanere som ventet i lange køer for å se det» og den amerikanske loven Lend-lease av 11. mars 1941, blant andre grunner. [23] I 2009 ble Magna Carta fra Lincoln lånt til Ronald Reagan president-bibliotek i Simi Valley i California.[22]

Av de tre andre bevarte kopiene av Magna Carta, er to i British Library og et i Salisburykatedralen.[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kendrick, A. F. (1902): «2: The Central Tower» i: The Cathedral Church of Lincoln: A History and Description of its Fabric and a List of the Bishops. London: George Bell & Sons. ISBN 978-1-178-03666-4. s. 60. Sitat: «The tall spire of timber, covered with lead, which originally crowned this tower reached an altitude, it is said, of 525 feet; but this is doubtful. This spire was blown down during a tempest in January 1547-8.»
  2. ^ Taber, Mary Jane (1905): The Cathedrals of England: An Account of some of their Distinguishing Characteristics, s. 100
  3. ^ «Lincoln Cathedral - History». The Dean and Chapter of Lincoln Cathedral. Sitat: «Between 1307 and 1311 the central tower was raised to its present height. Then around 1370 to 1400 the western towers were heightened. All three towers had spires until 1549 when the central tower's spire blew down. It had been the tallest building in the world.»
  4. ^ Case Study: Lincoln Cathedral (PDF)
  5. ^ Greenway, Diana E. (1977): Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: volume 3: Lincoln: Bishops. Institute Of Historical Research.
  6. ^ Loyn, H.R. (2014): The English Church, 940-1154, Routledge, upaginert
  7. ^ Essex, J. (1776): Some observations on Lincoln Cathedral. Read at the Society of Antiquaries, 16 March 1775, printed by W. Bowyer and J. Nichols, s. 4
  8. ^ Winkles, B. (1838): Winkles's Architectural and Picturesque Illustrations of the Cathedral Churches of England and Wales: Lincoln cathedral. Chichester cathedral. Ely cathedral. Peterborough cathedral. Norwich cathedral. Exeter cathedral. Bristol cathedral. Oxford cathedral, Wilson, s. 1.
  9. ^ Criddle, Peter (Oktober 2008): «Lincolnshire and the Danes» (PDF). Lincolnshire Life (County Life Ltd): 16. Sitat: «At Stow, Lincolnshire's mother-church before the building of Lincoln's Cathedral, the bishop was murdered and the church burnt down.»
  10. ^ Kendrick, A. F. ([1898] 1902): «chapter 1 The History of the Building» i: The Cathedral Church of Lincoln: A History and Description of its Fabric and a List of the Bishops. London, United Kingdom: George Bell & Sons. s. 4. Sitat: «The venerable church of St. Mary at Stow was called by Camden 'the mother-church to Lincoln'.»
  11. ^ Kendrick, A. F. ([1898] 1902): The Cathedral Church of Lincoln: A History and Description of its Fabric and a List of the Bishops London, United Kingdom: George Bell & Sons. s. 20. Sitat: «[Bishop Remigius] then gave directions for his funeral, and instructions that he was to be buried in the mother-church of his diocese dedicated to the Mother of God, near the altar of St. John the Baptist.»
  12. ^ a b c Musson, R.M.W. (2008): The seismicity of the British Isles to 1600. BGS, Earth Hazards and Systems, Internal Report OR/08/049 (PDF). British Geological Survey.
  13. ^ Hendrix, J. (2011): Architecture As Cosmology: Lincoln Cathedral and English Gothic Architecture. Peter Lang, s. 59.
  14. ^ «Pointed Arch», Architecture of Gothic Medieval Cathedrals
  15. ^ «Dove Details»
  16. ^ Hendrix, J. (2011): Architecture As Cosmology: Lincoln Cathedral and English Gothic Architecture. Peter Lang, s. 97.
  17. ^ Gerald av Wales: Life of Saint Hugh of Avalon: Bishop of Lincoln 1186-1200, 2014, red. Richard M. Loomis, bokserie Fontes Mediaevalium, Arx Pub
  18. ^ Skyscraper News
  19. ^ Woods, Michael; Woods, Mary B. (2009): Seven Wonders of the Ancient World, s. 41.
  20. ^ Porter, Darwin; Prince, Danforth (2010): Frommer's England 2010, s. 588.
  21. ^ «A Brief History of the World's Tallest Buildings». Time Magazine.
  22. ^ a b «Magna Carta displayed at castle». BBC News Online. 18. juli 2009.
  23. ^ a b «Magna has no ‘intrinsic value’, 1941». National Archives UK. Flickr. Sitat: «This Foreign Office document from 1941 proposes that Magna Carta be gifted to the USA during the Second World War. The document notes that Magna Carta holds no ‘intrinsic value’. The proposal was eventually rejected.»
  24. ^ «Award for cathedral Magna Carta». BBC News Online. 4. august 2009.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lincoln Cathedral: Official Guide, Diocese of Lincoln
  • Binnall, Peter B.G. (1975): Lincoln Cathedral, Pitkin Publishing, ISBN 978-0-85372-203-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lincoln Cathedral – bilder, video eller lyd