Bath

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bath
Bath
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Bath and North East Somerset
Admin. grevskap: Enhetlig myndighet
Seremon. grevskap: Somerset
Status By (city)
Befolkning 88 859 (2011)

Bath er en by i det seremonielle grevskapet Somerset i sørvestlige England, kjent for sine romerske bad. Den utgjør kjernen i den enhetlige myndigheten Bath and North East Somerset. Byen ble grunnlagt i forbindelse med et romersk kurbad, og dets navn reflekterer dette. Fra elisabethansk tid til georgiansk tid var den et kursted for rike engelskmenn. I 2011 var byens befolkning 88 859 innbyggere.[1] Bath er lokalisert i dalen til elven Avon, 156 km vest for London og 18 km sørøst for Bristol. Byen ble et verdensarvsted i 1987. Bath har to universiteter. Universitetet i Bath, som regnes som ett av Englands beste universiteter, og Bath Spa University.

Byen ble et spa/kursted med det latinske navnet Aquæ Sulis («Vannene til Sulis») en gang rundt år 60 e.Kr. da romerne bygde bad og et tempel i dalen til elven Avon, skjønt varme kilder var kjent lenge før romerne. Klosteret og klosterkirken Bath Abbey ble grunnlagt på 600-tallet og ble et religiøst senter; bygningen ble ombygd mellom 1100- og 1500-tallet. På 1600-tallet ble det fremmet påstander om at vannet fra kildene hadde helsebringende virkning, og Bath ble populært som by for spa i særlig georgiansk tid. Georgiansk arkitektur, framstilt av lokal kalkstein («Bathstein»), omfatter blant annet Royal Crescent, The Circus, Grand Pump Room og Bath Assembly Rooms hvor Beau Nash hadde hovedsete for byens sosiale liv fra 1705 og fram til hans død i 1761. Mange av gatene og plassene ble formgitt av arkitekten John Wood den eldre (som hovedsakelig arbeidet i Bath), og ble 1700-tallet ble på moten og befolkningen vokste. Jane Austen bodde i Bath tidlig på 1800-tallet. Ytterligere større bygninger kom på 1800-tallet og som en følge av «Bath Blitz» i april 1942, Nazi-Tysklands bombing av byen under den andre verdenskrig.

Byens økonomi er knyttet til industri som programvareframstilling, forlagsvirksomhet og serviceyrker. Teatre, museer og kulturelle hendelser har bidratt til å gjøre Bath attraktiv for turister med mer enn 3, 8 millioner dagsturister til byen hvert år. Det er flere museer, inkludert Museum of Bath Architecture, Victoria Art Gallery, Museum of East Asian Art, og Holburne Museum. Blant sportsklubbene finnes Bath Rugby og Bath City FC mens TeamBath er paraplynavnet for alle sportsklubbene tilknyttet Universitetet i Bath.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kildene som ligger i Bath var kjent av kelterne, og ble av dem viet til gudinnen Sulis. Romerne identifiserte henne med Minerva, men fortsatte å bruke det keltiske navnet, slik at byen ble kjent som Aquæ Sulis («Vannene til Sulis»).

Det romerske badet med Bath Abbey i bakgrunnen

I den romerske perioden ble det stadig reist større og flottere templer og badeanlegg i Bath. Mot slutten av det 4. århundre ble det også reist forsvarsmurer rundt byen.

Etter romernes tilbaketrekning fra Britannia forfalt badene, men det finnes bevis for at de var i bruk også i middelalderen. Angelsakserne kalte stedet for Baðum, Baðan eller Baðon, som betyr «ved badene», hvilket har ført til dagens navn. I 577 sto slaget ved Deorham i nærheten. Ceawlin av Wessex slo seg frem til havet og splittet de romano-britiske styrkene, slik at Bath falt i hans hender kort tid etter. Enkelte har fremmet teorien om at slaget ved Mons Badonicus også sto ved Bath, basert på den angelsaksiske navneformen. Det finnes ikke annet som tyder på at dette er korrekt.

I 675 etablerte Osric av Hwicce et kloster i Bath. Offa av Mercia tok byen i 781, på et tidspunkt hvor den ikke bestod av så mye annet enn klosteret. Han bygde en ny kirke, viet til apostelen Peter, og gjorde byen til kongelig eiendom. Det romerske rettlinjede gatenettet forsvant, og kong Alfred den store la den ut på nytt med klosterområdet i det sørøstlige hjørnet.

Bath Abbey

Kong Vilhelm Rufus gav byen til sin livlege, Jean de Tours, som ble biskop av Wells og abbed av Bath i 1088. Han fikk også tillatelse til å flytte bispesetet fra Wells til Bath, og ble dermed første biskop av Bath. Han bygde en større kirke som katedral, og la et bispepalass ved siden av den. Det ble også reist nye bad rundt de tre kildene. Senere biskoper foretrakk å bo i Wells, og bispedømmet fikk dermed to katedraler og ble kjent som Bath og Wells. I 1500 var katedralen i Bath i dårlig stand, og biskop Oliver King bestemte seg for å bygge en ny og noe mindre katedral. Den sto ferdig i 1539, bare få år før oppløsningen av klostrene i England.

Henrik VIII mente at katedralen ikke trengtes, og lot den forfalle. Under Elisabeth I ble den restaurert som sognekirke i forbindelse med at byen igjen ble tatt i bruk som kursted. Aristokratiet begynte å reise dit, og i 1590 var byen så velstående at den fikk status som city.

I stuarttiden var det stor byggeaktivitet, og i georgiansk tid enda mer. Byen har en rekke eksempler på georgiansk arkitektur, ikke minst Royal Crescent. På 1800-tallet minsket interessen for eksklusive kursteder.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Hovedveien A4 går mellom Bath og Bristol, en strekning på omkring 25 km. Omkring like langt nord for Bath går motorveien M4.

Hovedjernbanestasjonen Bath Spa stasjon har forbindelse blant annet til Bristol, Cardiff og London.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bath». BANES 2011 Census Ward Profiles. (Combined populations of the 16 wards that make-up the unparished area.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]