Mark (myntenhet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
4 mark fra 1671. Advers til venstre. Revers til høyre

Mark er en betegnelse på en myntenhet som ble brukt i Skandinavia i middelalderen og tidlig moderne tid. En mark var opprinnelig en «regnemynt», det vil si at den bare ble brukt som en regneenhet for en viss mengde sølvmynt. Etterhvert ble mark også brukt som preget mynt, det vil si fysiske mynter.

Mengden av sølv varierte noe i ulike land og distrikter i Europa, men den norske regnemynten var lik den kølnske marken, som var 233,856g sølv (8 unser), eller ca. 4,8 g gull.

Tidlig middelalder og høymiddelalder[rediger | rediger kilde]

Det norrøne myntsystemet ble i Norge fullt utviklet under kong Harald Hardråde. En mark var verd 240 penninger. Andre myntenheter som øre og ertog var verd henholdsvis 30 og 10 penninger. Det var imidlertid bare penninger som ble preget i både tidlig middelalder og høymiddelalder.

Opprinnelig skulle telt mark være det samme som veid mark. Etterhvert sank imidlertid sølvinnholdet i myntene, slik at telt mark fikk stadig mindre verdi i forhold til veid mark.[1]

Senmiddelalder og tidlig moderne tid[rediger | rediger kilde]

Den første utmyntede marken ble utført i Lübeck i 1502, i forbindelse med det lybske myntsystemet. I senmiddelalderen innførte man regning i skillinger i stedet for øre og ertog i Norge og Danmark. Det gikk 16 skilling på en mark, og 6 mark på en speciedaler. kong Hans innførte «det lybske myntsystemet» i Danmark-Norge på begynnelsen av 1500-tallet. Nå begynte man også å prege mark. Den første utmyntingen av mark ble satt i verk av erkebiskop Olav Engelbrektsson (1523–1537).

Mark og annen småmynt falt med tiden kraftig i verdi i forhold til daleren. I starten var en daler verd 1,5 mark, deretter 3 mark på en daler, og på 1600-tallet gikk det hele 6 mark på en daler. Utover 1700-tallet ble det preget stadig færre mark. På denne tiden preget Kongsberg Sølvverk absolutt flest 24-skillinger. På Østlandet ble disse kalt mark, men på Vestlandet kalte man dem ort («kvart»). Sistnevnte var det korrekte navnet, da det gikk fire 24-skillinger på én daler.[1]

Den pregede marken ble brukt fra 1523 til 1767.

Etter pengeverdien i 2006 (korrigert for konsumprisindeksen), ville 1 mark (1767) tilsvare ca. kr. 120 kroner.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mark: myntenhet. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 28. januar 2017.