Henry av Huntingdon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Henry av Huntington (ca. 1080 – 1160) var en engelsk historiker fra 1100-tallet og erkediakon av Huntington.

Henry er mest kjent for sin Historia Anglorum (Historien om engelskmennene) som dekker perioden fra den romerske invasjonen i 43 f.Kr. til Henrik II av Englands tiltredelse i 1154. Man har anslått at bortimot 74 prosent av hans tekst kommer direkte fra andre forfatteres verker gjennom sitat, oversettelser eller sammendrag, og hvor omtrent 40 prosent kommer fra Bedes Historia ecclesiastica gentis Anglorum fra tidligere i perioden. Henrys tekst er original for perioden 11261154, noen av de hendelsene han beskriver har han selv bevitnet, inkludert regimet til Henrik I av England og Henrik II av England, og det engelske kaos under Stefan. Hans historie er full av dramatiske fortellinger og var ekstremt populær og innflytelsesrik på andre historikere. Likevel skulle hans popularitet ikke endre seg i lys av strengere historieskildrere, heller ikke hans omhyggelige utforming som et bidrag til pågående politiske debatt om etniske, nasjonale og juridiske spørsmål angående periodens England og Wales.

Henry sementerte engelsk historie angående fem store invasjoner ved romerne, pikterne og skottene, angelsakserne, vikingene og normannerne. Hans historie var organisert i 1135-utgaven i syv bøker med følgende titler:

  • Romernes styre av Britannia
  • Engelskmennenes fremvekst
  • Engelskmennenes omvendelse
  • Engelskmennenes styre
  • De danske krigene
  • Normannernes fremvekst
  • Normannernes styre

De senere versjoner av hans historie inkluderer opp til tre tilleggsbøker, om helgenes liv og andre mirakler (inkludert en spektakulær grisete skildring av forråtnelsen av liket til Henrik I), og et sammendrag av deler av Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae.

Henry er opphavet til periodebegrepet «heptarki» (som er lite brukt på norsk) som betyr et styre på syv personer, men i Henrys betegnelse menes den uformelle konføderasjonen av de angelsaksiske kongedømmer fra 500-tallet til 900-tallet bestående av Kent, Sussex, Wessex, Essex, Northumbria, East Anglia, og Mercia.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Diana Greenway (oversetter), Henry, Archdeacon of Huntingdon: Historia Anglorum – The History of the English People 1000-1154 (Oxford World's Classics) , Oxford University Press, 2002, ISBN 0-19-284075-4.
  • Thomas Forester (oversetter), The Chronicle of Henry of Huntingdon, London: Henry G. Bohn, 1853; George Bell and Sons, 1876.
  • The Chronicle of Henry of Huntingdon, utdrag online.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]