Primogenitur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Primogenitur betegner et arve- eller suksesjonssystem som favoriserer eldste barn. Begrepet brukes ofte om arvesystemer der bare eldste arving tar arv, men kan også betegne enhver følgerekke der den eldre har prioritet foran sine yngre søsken, uavhengig av hva prioriteten i praksis fører til.[1]

Begrepet primogenitur er i seg selv kjønnsnøytralt, men historisk har primogeniture arvesystemer i tillegg svært ofte vært agnatiske, dvs. at bare menn kan ta arv. Et slikt system som er både agnatisk og primogeniturt kalles agnatisk-primogeniturt eller mannlig-primogeniturt, og innebærer at eldste sønn alltid har prioritet, fulgt av sin egen eldste sønn osv. Dersom eldste sønn selv ikke har sønner vil en eventuell yngre bror og deretter dennes sønner ha prioritet. Hensikten med et primogeniturt arvesystem er å forhindre oppdeling av en slekts besittelser ved å holde hoveddelen av verdiene på en hånd. Arvesystemet gjelder dessuten gjerne titler, særlig fyrstelige og høyere adelstitler har som regel en agnatisk-primogenitur arvefølge.

Den norske tronfølgen er primogenitur, og var mannlig-primogenitur frem til 1990, i tillegg til at de mannlig-primogeniture arvereglene også gjelder for personer født før 1990, slik at kongens yngre sønn, Haakon, og ikke hans storesøster, Märtha Louise, arver tronen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Primogenitur i Store norske leksikon

Se også[rediger | rediger kilde]