Søndenfjeldske infanteriregiment

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Uniform fra 1700-tallet.

Søndenfjeldske infanteriregiment, tidligere Sønnafjelske gevorbne regiment, var en norsk militæravdeling som ble opprettet i 1733.

Opprettelsen skjedde ved at et opprinnelig regiment ble delt i to, et sønnenfjeldsk og et nordenfjeldsk.[1] Fram til 1763 hadde det navn etter regimentssjefene. Det het først Rappes gevorbne infanteriregiment, deretter to ganger Rømelings gevorbne infanteriregiment, etter Jobst Conrad Rømeling og broren Frederik Christopher Rømeling.[1][2] I 1763 skiftet det navn til Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. I 1789 ble navnet endret til Søndenfjeldske infanteriregiment. Etter hærplanen av 1810 hadde regimentet base i Halden, mens Nordenfjeldske infanteriregiment hadde base i Fredrikstad og Oplandske infanteriregiment hadde base i Oslo.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Et regiment med gevorbne (vervede, fra tysk) hadde en større andel vervede soldater, og færre utskrevne soldater. Etter hærplanen av 1810 hadde hæren tre gevorbne infanteriregimenter som hver hadde 800 gevorbne – og 1200 «nasjonale» (utskrevne) menige: Det Søndenfieldske, det Nordenfieldske og Opplandske. I tillegg fantes seks nasjonale infanteriregimenter som hver hadde 200 gevorbne – og 1800 nasjonale menige.[3][4]

I 1789 ble det meste av 1. smålenske regiment overført. Regimentet hadde kompanier i Østfold og Vestfold.[1]

Under forberedelsene til Riksforsamlingen i 1814 oppnevnte regimentet, på samme måte som øvrige militæravdelinger, to medlemmer av Den grunnlovgivende forsamling: oberst Daniel Frederik Petersen og musketer Ole Svendsen Iglerød.[5]

Som en følge av hærreformen av 3. juli 1817 ble regimentet lagt ned ved utgangen av 1817.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Arkivportalen.no[død lenke]
  2. ^ Anker, Carl Johan (1835-1903) (1885). Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner: 1628-1885. Kristiania: Alb. Cammermeyer. s. 207 og 216. 
  3. ^ a b Erik Dag Wilmar. Hvor forberedt var den norske hær på krig i 1814? : med fokus på organisasjon, utrustning og ledelse; Masteroppgave, Univ i Oslo 2011
  4. ^ Lindbäck-Larsen, Odd (1897-1975) (1945). Den norske hær og 1814. Oslo: Forsvarsdepartementet. s. 134. 
  5. ^ Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri. s. 2.