Hopp til innhold

Giya Kancheli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giya Kancheli
Foto: George Mel
Fødtგია ყანჩელი
10. aug. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tbilisi[5][2]
Død2. okt. 2019[6][3][7]Rediger på Wikidata (84 år)
Tbilisi
BeskjeftigelseKomponist, filmmusikkomponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatsuniversitetet i Tbilisi (–1959)
Statskonservatoriet i Tbilisi (–1963)
NasjonalitetSovjetunionen
Georgia
Belgia
GravlagtDidube Pantheon
Utmerkelser
6 oppføringer
Sovjetunionens statspris
Folkets kunstner i Sovjetunionen
Folkets kunstner i den georgiske sovjetrepublikken
Æresordenen
Sjota Rustaveli-statsprisen
Wolf-prisen (kunst) (2008)
Musikalsk karriere
SjangerOpera, symfoni, scene og lerret
InstrumentPiano, synthesizer
Aktive år1961
PlateselskapECM
IMDbIMDb
Notable verk
Amao Omi, Q2194916, Q3083353
Signatur
Giya Kanchelis signatur

Giya Kancheli (1935–2019) var en georgisk komponist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kancheli var sønn av en kirurg. Han studerte først geologi, men skiftet over til komposisjonstudier med Iona Tuskiya ved Tbilisi statlige konservatorium i 1959 og studerte der i fem år. Ved siden av komponerte han film- og scenemusikk.

Fra 1966 arbeidet Kancheli med sjefsregissøren ved Statens akademiske Rustaveli-teater i Tbilisi, Robert Sturua. Kanchelis musikk for en moderne scenesetting av Shakespeare skapte oppsikt. I 1971 ble han musikalsk leder ved teateret. Fra 1971 til 1978 arbeidet han som komposisjonslærer ved det statlige konservatoriet i Tbilisi. Fra 1984 til 1989 var han leder for det georgiske komponisters fagforbund.

Kanscheli forlot Georgia i 1992 og bodde siden i Tyskland og Belgia.

Giya Kancheli døde i Tiblisi 2. oktober 2019. Han etterlot seg kona Liulia og deres sønn og datter.

Allerede mens han studerte komponerte Kanscheli pop og chansoner. Mellom 1967 og 1986 skrev han sju symfonier og vant seg et ry som avantgardist. Operaen Musikk for de levende som han skrev i samarbeid med Robert Sturua, ble uroppført i Tblisli i 1984. Han komponerte musikken til flere titalls filmer, blant annet Arachveulebrivi gamopena («En uvanlig utstilling», Eldar Schengelaja, 1968), Bjørnens kyss (Sergej Bodrov, 2002) og mange av den georgiske regissøren Georgi Danelijas filmer. Fra 1971 skrev han teatermusikk, for eksempel til Bertolt Brechts Der kaukasische Kreidekreis og William Shakespeares Richard III.

Kanchelis komposisjoner forbinder moderne elementer som cluster med arkaiske melodivendinger, og preges ofte av en stemning av dyp sorg.

  • Symfonier
    • Symfoni nr.1 (1967)
    • Symfoni nr.2 (1970)
    • Symfoni nr.3 (1973)
    • Symfoni nr.4 In memoria di Michelangelo (1974)
    • Symfoni nr.5 Til minne om mine foreldre (1977)
    • Symfoni nr.6 (1978–80)
    • Symfoni nr.7 Epilog (1986)
  • Andre orkesterverk
    • Konsert for orkester (1961)
    • Begrått av vinder, Liturgi for orkester med bratsjsolo (1989)
    • Sorgtynget land (1993)
    • Abii ne viderem for altfløyte (bratsj), klaver, bassgitar og strykeorkester (1992/93)
    • A la Duduki for messingblåserkvintett og orkester (1995)
    • Lament, Sørgemusikk til minne om Luigi Nono for fiolin, sopran og orkester (1995)
    • Cellokonsert (1995)
    • Simi (gledesløse tanker) for cello og orkester (1995)
    • Diplipito for cello, kontratenor og orkester (1997)
    • Styx for bratsj, kor og orkester (1999)
    • Filmmusikk
  • Sceneverk
    • Hanumas Streiche, Musikalsk komedie (1968)
    • Der kaukasische Kreidekreis, Musikalisk komedie (1975)
    • Musikk for de levende, opera (1982)
  • Kammermusikk
    • Exil etter tekster av Paul Celan, Hans Sahl og Det gamle testamente for sopran og kammerensemble (1994)
    • Magnum Ignotum for blåserensemble, kontrabass og lydbånd (1994)
    • Caris Mere for sopran og bratsj (1994)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9686, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 78980[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r332jt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Internet Movie Database, besøkt 21. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ georgiatoday.ge[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]