Giya Kancheli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giya Kancheli
Gia Kancheli.jpg
Foto: George Mel
Fødtგია ყანჩელი
10. august 1935[1][2]
Tbilisi[3]
Død2. oktober 2019[4] (84 år)
Tbilisi
Gravlagt Didube Pantheon
Utdannet ved Statsuniversitetet i Tbilisi (–1959), Statskonservatoriet i Tbilisi (–1963)
Beskjeftigelse Komponist
Nasjonalitet Sovjetunionen, Georgia
Utmerkelser Sovjetunionens statspris, Folkets kunstner i Sovjetunionen, Folkets kunstner i den georgiske sovjetrepublikken, Æresordenen, Sjota Rustaveli-statsprisen
Musikalsk karriere
Sjangeropera, symfoni, soundtrack
Instrumentpiano, synthesizer
Aktive år1961
PlateselskapECM
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Notable verk
Q1912639, Q2194916, Q3083353

Giya Kancheli (også Gia, georgisk გია ყანჩელი; 10. august 1935 i Tbilisi, død 2. oktober 2019 samme sted[5][6]) var en georgisk komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kancheli var sønn av en kirurg. Han studerte først geologi, men skiftet i 1959 over til Tbilisi statlige konservatorium hvor han studerte komposisjon med Ilia Tuskia. Ved siden av komponerte han film- og scenemusikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1966 arbeidet han med sjefregissøren ved Statens akademiske Rustaveli-teater i Tbilisi, Robert Sturua. Kanchelis musikk for en moderne scenesetting av Shakespeare skapte oppsikt. I 1971 ble han musikalsk leder ved teateret. Fra 1971 til 1978 arbeidet han som komposisjonslærer ved det statlige konservatoriet i Tbilisi. Fra 1984 til 1989 var han leder for det georgiske komponisters fagforbund.

Han komponerte i moderne stil og hørte til en av de mest betydningsfulle komponister i Sovjetunionen sammen med Alfred Schnittke, Rodion Shchedrin og Avet Terterian.[trenger referanse]

Kanscheli forlot Georgia i 1991 og bodde siden da i Vest-Europa. Fra 1991 til 1992 bodde han etter innbydelse fra Deutscher Akademischer Austauschdienst (DAAD) i Berlin. I 1995 ble han som komponist tilknyttet Den kongelige flamske filharmoni i Antwerpen. Fra 1996 bodde han i Belgia.

Han var gift og hadde to barn.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Allerede mens han studerte komponerte Kanscheli pop og chansoner. Mellom 1967 og 1986 skrev han syv symfonier og vant seg et ry som avantgardist. Operaen Musikk for de levende som han skrev i samarbeid med Robert Sturua, ble uroppført i Tblisli i 1984. Han har komponert musikken til flere titalls filmer, blant annet Arachveulebrivi gamopena («En uvanlig utstilling», Eldar Schengelaja, 1968), Bjørnens kyss (Sergej Bodrov, 2002) og mange av den georgiske regissøren Georgi Danelijas filmer. Fra 1971 har han skrevet teatermusikk, for eksempel til Bertolt Brechts Der kaukasische Kreidekreis og William Shakespeares Richard III. Kanchelis komposisjoner forbinder moderne elementer som cluster med arkaiske melodivendinger, og preges ofte av en stemning av dyp sorg.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Symfonier
    • Symfoni nr.1 (1967)
    • Symfoni nr.2 (1970)
    • Symfoni nr.3 (1973)
    • Symfoni nr.4 In memoria di Michelangelo (1974)
    • Symfoni nr.5 Til minne om mine foreldre (1977)
    • Symfoni nr.6 (1978–80)
    • Symfoni nr.7 Epilog (1986)
  • Andre orkesterverk
    • Konsert for orkester (1961)
    • Begrått av vinder, Liturgi for orkester med bratsjsolo (1989)
    • Sorgtynget land (1993)
    • Abii ne viderem for altfløyte (bratsj), klaver, bassgitar og strykeorkester (1992/93)
    • A la Duduki for messingblåserkvintett og orkester (1995)
    • Lament, Sørgemusikk til minne om Luigi Nono for fiolin, sopran og orkester (1995)
    • Cellokonsert (1995)
    • Simi (gledesløse tanker) for cello og orkester (1995)
    • Diplipito for cello, kontratenor og orkester (1997)
    • Styx for bratsj, kor og orkester (1999)
    • Filmmusikk
  • Sceneverk
    • Hanumas Streiche, Musikalsk komedie (1968)
    • Der kaukasische Kreidekreis, Musikalisk komedie (1975)
    • Musikk for de levende, opera (1982)
  • Kammermusikk
    • Exil etter tekster av Paul Celan, Hans Sahl og Det gamle testamente for sopran og kammerensemble (1994)
    • Magnum Ignotum for blåserensemble, kontrabass og lydbånd (1994)
    • Caris Mere for sopran og bratsj (1994)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Giya Kancheli, w6r332jt
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. des. 2014
  4. ^ http://georgiatoday.ge/news/17548/Legendary-Georgian-Composer-Giya-Kancheli-Dies-at-the-Age-of-84
  5. ^ «Komponist Giya Kancheli gestorben». Süddeutsche.de (tysk). 4. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019. 
  6. ^ «Legendary Georgian Composer Giya Kancheli Dies at the Age of 84». Georgia Today. Besøkt 2. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]