Anselm Kiefer
| Anselm Kiefer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mars 1945[1][2][3][4] Donaueschingen[5][6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, illustratør, grafiker, fotograf, billedkunstner, kunstner | ||
| Utdannet ved | Kunstakademie Düsseldorf | ||
| Ektefelle | Julia Kiefer (1971–)[9] Renate Graf | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[10][11] Østerrike[12] Frankrike[13] | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2005)
Goslarer Kaiserring (1990) De tyske bokhandlernes fredspris (2008; taler: Werner Spies)[15] Praemium Imperiale (1999)[16] Æresdoktor ved universitetet i Freiburg (2017)[17] Leo-Baeck-medaljen (2011) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2005) Berliner Bär (2011) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2023)[18] Rome Prize of the German Academy Villa Massimo (1976–1976)[19] Honorary Member of the Brera Academy of Fine Arts (2020)[20][21] | ||
| Aktive år | 1960–2018 | ||
| Felt | malerkunst billedhuggerkunst fotografi[22] | ||
| Elev av | Joseph Beuys, Peter Dreher, Horst Antes | ||
| Periode | Nyekspresjonisme[23][24] | ||
| Kjente verk | Athanor | ||
Anselm Kiefer (født 1945) er en tysk kunstmaler og billedhugger. Hans verker har vært representert på de viktigste internasjonale kunstutstillingene, slik som documenta 6, 7 og 8, Veneziabiennalen og i ledende gallerier og museer verden over. I Norge er noen av hans arbeider å finne på Astrup Fearnley Museet.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Kiefer er sønn av kunstpedagog Albert Kiefer og hans kone Cilly.[25] Han ble født i en luftvernbunker[26] i hospitalet i Donaueschingen. Han flyttet til Rastatt i 1951, og i 1965 ble han immatrikulert som student i Freiburg im Breisgau, hvor han leste fagene jus, romanistikk og litteratur. Samtidig studerte han maleri fra 1966 til 1968 i Freiburg, og derefter ved det statlige kunstakademiet i Karlsruhe. Hans eksamensarbeide var en fotodokumentasjon av en performance-forestilling.
Han gjennomførte en svært kontroversiell turné i en rekke europeiske land, hvor han, iført deler av farens frontuniform fra annen verdenskrig,[25] ifølge eget utsagn «utforsket sin egen fascisme.»[27] Forestillingene utløste voldsomme reaksjoner og støtte på motstand fra kunstskolens lærerstab. Han hadde imidlertid funnet gehør hos Joseph Beuys, hvis egen kunst hadde utspring i krigsopplevelser, og fra 1972 fortsatte Kiefer sine kunststudier under Beuys i Düsseldorf.[28]
Han forlot Tyskland i 1991 efter å ha skilt seg fra sin kone og foretok omfattende reiser i India, Mexico, Kina og USA før han slo seg ned i Barjac i nærheten av Nîmes i Sør-Frankrike i 1992.[29] Her innredet han et atelier i et 800 mål stort industribygg.[30] Kiefer har også et 30 000 m² stort atelier i Croissy-Beaubourg utenfor Paris.[31] Han har forelest som kunstprofessor ved Collège de France siden 2011.[32]
I 2018 fikk han østerriksk statsborgerskap.[33]
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 1983: Hans-Thoma-Preis
- 1990: Wolfprisen
- 1999: Praemium Imperiale
- 2005: Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, fortjenstkors av første klasse
- 2005: Österreichische Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst
- 2008: Friedenspreis des Deutschen Buchhandels[34][35]
- 2017: Æresdoktorat ved universitetet i Freiburg.[36]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anselm-Kiefer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ RKDartists, «Anselm Kiefer», RKD kunstner-ID 44264[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017504, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 30863[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anselm-Kiefer[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 47720[Hentet fra Wikidata]
- ↑ RKDartists, RKD kunstner-ID 44264[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.christies.com, besøkt 16. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.workwithdata.com, besøkt 2. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3086, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ salzburg.orf.at[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.pappers.fr[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.accademiasanluca.eu[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.husserlarchiv.uni-freiburg.de[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Großes Verdienstkreuz mit Stern für Anselm Kiefer», utgitt 27. februar 2023, besøkt 28. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «liste-rvm-1928-2023», arkiveringsdato 10. mars 2025, arkiv-URL web.archive.org, filformat PDF, besøkt 10. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ingen verdi, «Guide 2021», side(r) 6, besøkt 30. juli 2025, «Various illustrious names have received an honorary degree from the Accademia di Brera. Recent recipients include: Orhan Pamuk, Fabio Vacchi, Romeo Gigli, Ennio Morricone, Hilal Elver, Vittorio Garatti, Tadashi Suzuki, Vincenza Lomonaco, and Anselm Kiefer.»[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ingen verdi, www.bastian-gallery.com, besøkt 30. juli 2025, «On January 29th the Brera Academy of Fine Arts confered an honorary degree in Communication and Education in Art and the title of Honorary Member to Anselm Kiefer in the Aula Magna in Milan. | On the occasion of the artist’s presence in Milan, »The Seven Heavenly Palaces«, 2004-2015 at the Pirelli Hangar Bicocca was open to visit in the presence of the artist. The site-specific installation »The Seven Heavenly Palaces«, created for Pirelli Hangar Bicocca on the occasion of its first opening in 2004, owes its name to the Palaces described in the ancient Jewish treatise ›Sefer Hechalot‹ – the ›Book of Palaces/Sanctuaries‹.»[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990004310, besøkt 7. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ (på en) Museum of Modern Arts online samling, Museum of Modern Art work ID 13445, Wikidata Q73268604, https://www.moma.org/collection/
- ↑ https://www.guggenheim.org/artwork/movement/neo-expressionism.
- 1 2 Alumni-Initiative Kunstpädagogik: Ein Gruß unseres Alumnus Albert Kiefer av Adelheid Sievert, Januar 2011.
- ↑ Catrin Lorch: Auch mal ohne Blei.i Süddeutsche Zeitung, 20. august 2011, s. 17.
- ↑ Intervju med Anselm Kiefer av Steven Henry Madoff i Art News. Bind 86, nr. 8, Oktober 1987.
- ↑ Ulf Poschardt: Anselm Kiefer macht den Hitlergruß zu Kunst. i Welt am Sonntag, 18. mai 2008.
- ↑ «Behind the scenes: Anselm Kiefer's studio at Barjac | Blog | Royal Academy of Arts». www.royalacademy.org.uk. Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ Prodger, Michael (12. september 2014). «Inside Anselm Kiefer's astonishing 200-acre art studio». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ Wullschläger, Jackie (19. september 2014). «Interview with Anselm Kiefer, ahead of his Royal Academy show». www.ft.com (på engelsk). Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ Sein Geschmack. i Frankfurter Allgemeine Zeitung. 2. februar 2011, s. N3.
- ↑ «Anselm Kiefer österreichischer Staatsbürger». salzburg.orf.at (på tysk). 23. januar 2018. Besøkt 13. februar 2020.
- ↑ Anselm Kiefer erhält Friedenspreis. i Der Spiegel Online, 4. juni 2008
- ↑ «Friedenspreis des Deutschen Buchhandels 2008 an Anselm Kiefer.». Arkivert fra originalen 17. mai 2011. Besøkt 28. september 2012.
- ↑ Universitetet i Freiburg: Ehrenpromotion für Anselm Kiefer