Henri Dutilleux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henri Dutilleux
Født22. jan. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Angers[5][6][7]
Død22. mai 2013[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (97 år)
Paris[7]
Beskjeftigelse
Utdannet vedConservatoire de Paris
Conservatoire de Douai
EktefelleGeneviève Joy
NasjonalitetFrankrike[9]
GravlagtCimetière du Montparnasse[10]
Medlem avAcadémie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten
UtmerkelserStorkors av Æreslegionen (2004)
Ernst von Siemens' musikkpris (2005)[11]
Kommandør av Den hellige Carls orden
Praemium Imperiale (1994)[12]
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (2008)
Henri Dutilleux på Commons

Henri Dutilleux (1916–2013) var en fransk komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I unge år studerte Dutilleux harmonilære, kontrapunkt og piano hos Victor Gallois ved konservatoriet i Douai. Fra 1933 til 1938 studerte han ved konservatoriet i Paris: harmoni og kontrapunkt hos Jean og Noël Gallon, komposisjon hos Henri Büsser og musikkhistorie hos Maurice Emmanuel. Etter andre verdenskrig arbeidet han for fransk radio, senere underviste han ved École Normale de Musique og fra 1970 ved konservatoriet i Paris.

Dutilleux skrev i samme tradisjon som Maurice Ravel, Claude Debussy og Albert Roussel, men var også inspirert av Béla Bartók og Igor Stravinskij. Stilen er likevel hans egen. Han ble kjent med sin 2. symfoni Le Double. Orkesterstykket Métaboles som ble uroppført i 1964, utforsker ideen om metamorfose, hvordan små, gradvise endringer kan resultere i en radikalt endret struktur. Stykket ble sett på som et verdifullt bidrag til den musikalske avantgarde ved å utvide samtidsmusikkens uttrykksformer, og er i dag hans mest spilte verk.

I 2005 fikk han Ernst von Siemens' musikkpris for sitt livsverk.

Henri Dutilleux var gift med pianisten Geneviève Joy (1919–2009) fra 1946 til hennes død.

Verk[rediger | rediger kilde]

Klavermusikk[rediger | rediger kilde]

Sonate pour piano (1948)
Préludes pour piano
«Tous les chemins... mènent à Rome» for piano
Bergerie for piano
Figures de résonances, to pianoer (1970)

Orkestererk[rediger | rediger kilde]

Symphoni nr. 1 for orkester
  1. Passacaille
  2. Scherzo molto vivace
  3. Intermezzo
  4. Finale, con variazioni
Timbres, espace, mouvement ou «La Nuit Etoilée» for orkester
  1. Nébuleuse
  2. Interlude
  3. Constellations
Fiolonkonsert L'Arbre des songes"
  1. Librement – Interlude 1 -
  2. Vif – Interlude 2 -
  3. Lent – Interlude 3 -
  4. Large et animé
La Geôle for orkester
2 Sonnets de Jean Cassou
Mystère de l'instant, på bestilling av Paul Sacher
Concerto for Cello and Orchestra «Tout un monde lointain»
  1. Énigme. Très libre et flexible
  2. Retard. Extrêmement calme
  3. Houles. Large et ample
  4. Miroirs. Lent et extatique
  5. Hymne. Allegro
Nocturne für Violine und Orchester «Sur le même accord»
Symphonie Nr. 2 «Le Double» for orkester (1959)
  1. Animato, ma misterioso
  2. Andantino sostenuto
  3. Allegro fuocoso. Calmato
Métaboles pour grand orchestre (1964)
  1. Incantatoire (Largamente/attacca:)
  2. Linéaire (Lento moderato/attacca:)
  3. Obsessionel (Scherzando/attacca:)
  4. Torpide (Andantino/attacca:)
  5. Flamboyant (Presto)
The Shadows of Time for orkester
  1. Les Heures
  2. Ariel maléfique
  3. Mémoire des ombres «Pour Anne Frank et pour tous les enfants du monde, innocents» Interlude
  4. Vagues de lumiere
  5. Dominante bleue?

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

«Ainsi la Nuit» Strykekvartett (1976–1977) A la mémoire d'Ernest Sussman, en hommage à Olga Koussevitzky
  1. Nocturne
  2. Miroir d'espace
  3. Litanies 1
  4. Litanies 2
  5. Constellations
  6. Nocturne 2
  7. Temps suspendu
Trois strophes sur le nom de Paul Sacher for cello solo i fem satser (1976). Uroppført 1982 av Mstislav Rostropovitsj. Foranstilt motto fra Charles Baudelaires dikt La Chevelure («håret»): Toute un monde lointan, absent, presque défunt
  1. Un poco indeciso
  2. Andante sostenuto
  3. Vivace
Choral, Cadence et Fugato, pour trombone et piano (1950)
Diptyque «Les Citations», pour hautbois, clavecin, contrebasse et percussion (1985–1990)
Sarabande et cortège, pour basson et piano (1942)
Sonate, pour hautbois et piano (1947)
Sonatine, pour flûte et piano (1943)

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henri-Dutilleux, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020443, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9677[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9677, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 4859[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 10. juni 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Liste over prisvinnere Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine., hentet 25. februar 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henri_Dutilleux&oldid=22878246»