Benjamin Britten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Benjamin Britten
Benjamin Britten, London Records 1968 publicity photo for Wikipedia crop.jpg
Født 22. november 1913
Lowestoft
Død 4. desember 1976 (63 år)
Aldeburgh
Ektefelle Peter Pears
Samboer Peter Pears
Utdannet ved Royal College of Music
Yrke Dirigent, komponist, pianist, politiker, koreograf
Nasjonalitet Storbritannia
Religion Den anglikanske kirke
Medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Akademie der Künste der DDR, Kungliga Musikaliska Akademien, American Academy of Arts and Sciences, Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser Léonie Sonnings musikkpris, Royal Philharmonic Society Gold Medal

Edward Benjamin Britten, Baron Britten (født 22. november 1913 i Lowestoft, Suffolk i Storbritannia, død 4. desember 1976 i Aldeburgh, Norfolk, Storbritannia) var en britisk komponist og dirigent.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Benjamin Britten ble født på minnedagen for sankta Cecilia, vernehelgen for musikk. Han skulle bo det meste av sitt liv i traktene rundt fødestedet, øst i England. Han var den yngste av fire søsken. Faren, Robert, var tannlege, mens moren, Edith, var amatørmusiker. Det var hun som lærte Benjamin pianospill og noter.

Allerede som femåring prøvde Britten å skive et musikkstykke, utan å egentlig kunne noter. I 9–12-årsalderen skrev han småstykker som han senere skulle arrangere til Simple Symphony i 1934. I tillegg til musikk interesserte Britten seg for idrett, som tennis, svømming og cricket, og matematikk.

Da Benjamin Britten ble litt eldre tok han pianotimer hos lærerinnen Ethel Astle og lærte å spille bratsj av bratsjspilleren Audrey Alston. Som trettenåring fikk han opplæring i komposisjon av Frank Bridge etter å ha hørt tonediktet hans, The Sea, på konsert. Som sekstenåring fikk Britten et stipend til å studere ved Royal College of Music i London. Her studerte han komposisjon under John Ireland og piano under Arthur Benjamin. Han ble en dyktig pianospiller som senere spilte det meget som akkompagnement og til kammermusikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1945 ble han kjent ved operaen Peter Grimes. Operaen Church Parables, hentet sin inspirasjon fra Japan. Hans siste opera var Døden i Venedig, som bygger på boken av Thomas Mann.

Et av hans mest kjente orkesterverk er Variations and Fugue on a Theme of Purcell, eller mer kjent som The Young Persons Guide to the orchestra. Denne ansees å være en hyldest til Henry Purcell og er brukt i musikkundervisning. Lachrymae med undertittelen Refleksjoner over et tema av Dowland, er en hyldest til John Dowland. Verket ble arrangert av Britten rett før han døde. Matinées Musicales er bygget på Gioacchino Rossinis musikk. Simple Symphony bygger på melodier Britten skrev som barn.

Han skrev en rekke sanger til tenoren Peter Pears, som også var hans livslange partner. I disse sangene satte han blant annet musikk til tekster av flere engelske poeter, men også poeter som for eksempel Thomas Hardy og Michelangelo. Han laget også arrangementer til forskjellige folkeviser. Hans strykekvartett nr. 2 var inspirert av Henry Purcell og ble skrevet til 250-årsdagen for Purcells død.

Hans War Requiem, opus 66 fra 1962 er et av hans aller mest anerkjente arbeider. Dette er en ikke-liturgisk rekviem for sopran, tenor og baryton solister, kor, guttekor, orgel og to orkestre (et fullt symfoniorkester og et kammerorkester). Stykket har en varighet på rundt 85 minutter.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Britten avslo lenge å ble adlet, men ble tildelt Order of Merit og Order of the Companions of Honour. Rett før sin død (2. juli) aksepterte han imidlertid adelskapet Baron Britten, of Aldeburgh in the County of Suffolk.

Utvalgte operaer[rediger | rediger kilde]

  • 1973 – Døden i Venedig (Death in Venice)
  • 1971 – Owen Wingrave (TV-opera)
  • 1960 – En midtsommernattsdrøm (A Midsummer Night's Dream)
  • 1954 – En underlig historie (The turn of the screw)
  • 1953 – Gloriana
  • 1951 – Billy Budd
  • 1949 – Let´s make an opera
  • 1947 – Maigreven (Albert Herring)
  • 1946 – Lucretia
  • 1945 – Peter Grimes
  • 1941 – Paul Bunyan

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]