Hopp til innhold

György Kurtág

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
György Kurtág
Født19. feb. 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (98 år)
Lugoj[5][4]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, musikkpedagog, universitetslærer, librettist Rediger på Wikidata
Utdannet vedFranz Liszt-akademiet (19461951)
Piarist High School, Timișoara
EktefelleMárta Kurtág (19472019)
BarnGyörgy Kurtág Jr.
NasjonalitetUngarn[6]
Romania
Frankrike[7]
Medlem avAkademie der Künste der DDR
Akademie der Künste Berlin
Budapest filharmoniske orkester
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
21 oppføringer
Kossuthprisen (1973)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1999)
Ferenc Erkel-prisen (1954)
Léonie Sonnings musikkpris (2003)
Béla Bartók–Ditta Pásztory-prisen (1984)
Ungarns æreskunstner (1980)
Storkors av Ungarns fortjenstorden (2006)
Hjemlandets utmerkelse (2002)
Herder-prisen (1993)
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (2013)
Grawemeyer-prisen (2006)
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1998)
Wihuri Sibelius-prisen (2012)
Ernst von Siemens' musikkpris (1998)[8]
Grawemeyer Award for Music Composition (2006)
Kossuthprisen (1996)
Ferenc Erkel-prisen (1956)
Ferenc Erkel-prisen (1969)
Friedrich-Hölderlin-Preis der Universität und der Universitätsstadt Tübingen (2001)
Æresborger av Budapest (2001)
Honorary Member of the International Society for Contemporary Music
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentPiano
Aktive år1954
PlateselskapECM
IMDbIMDb

György Kurtág (1926–) er en ungarsk komponist og pianist.

Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945.

Biografi[rediger | rediger kilde]

György Kurtág flyttet til Budapest i 1946 for å studere ved Franz Liszt-akademiet. Her møtte han foruten sin framtidige hustru Márta også György Ligeti som ble en nær venn. Hans lærere i komposisjon var Sándor Veress og Ferenc Farkas, på piano Pál Kadosa og kammermusikk Leó Weiner. Kurtág ble uteksaminert i piano og kammermusikk i 1951 og komposisjon i 1955.[9]

Etter oppstanden i Ungarn oppholdt han seg et år i Paris i 1957/58, hvor han studerte komposisjon hos Darius Milhaud og Olivier Messiaen. Et samarbeid med psykologen Marianne Stein fikk også avgjørende betydning for hans kunstneriske utvikling.[10] På denne tiden oppdaget han Anton Weberns musikk og Samuel Becketts sceneverk. Strykekvartetten han komponerte etter at han returnerte til Budapest i 1959 ble et stort vendepunkt; selv kaller han dette stykket sitt opus 1.

Mellom 1960 og 1968 arbeidet han som repetitør ved Budapest filharmoniske orkester. I 1967 ble han utnevnt til professor i pianospill og senere også i kammermusikk ved Franz Liszt-akademiet. Han underviste her fram til 1993,[10] men bodde et år i Berlin i 1971.

Kurtágs internasjonale ry begynte å befestes med Messages de feu Demoiselle R. V. Troussova («Den avdøde frøken R.V. Troussovas budskap») for sopran og kammerorkester, som hadde premiere i Paris i 1981. Fra tidlig i 1990-årene har han stadig oftere arbeidet utenfor Ungarn, blant annet var han «composer in residence» ved Berlinfilharmonien (1993–1995) og ved Wiener Konzerthaus (1995).[9]

Fra 2002 har han bodd sammen med sin kone i nærheten av Bordeaux.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945. Mens Ligeti forlot Ungarn etter oppstanden i 1956 og snart ble en kjent komponist i vesten, ble Kurtág værende i Ungarn og var lenge bare kjent for spesielt interesserte. Først ved midten av 1970-tallet begynte musikken hans å bli gjenstand for omfattende oppmerksomhet i Vest-Europa. I dag blir hans musikk oppført over hele verden, og foreligger på flere innspillinger.

Kurtágs musikk preges av den samme fortettede musikalsk teksturen som kjennetegner Anton Weberns musikk, men Kurtágs tonespråk er mer lekende og innfallsrikt. Et spesielt trekk ved Kurtág er at han legger igjen skjulte og krypterte referanser i verkene sine, for eksempel opustall eller titler: op. 27 «…quasi una fantasia …» henspiller på Beethoven, og op. 28 Officium breve på Weberns strykekvartett med samme opustall.[trenger referanse] I tillegg kommer kompositoriske hint i de mange i Játékok-stykkene. Dessuten preges mange av Kurtágs verk av romlighet: … quasi una fantasia… som hadde premiere på Berlin-festivalen i 1988, var den første komposisjonen der han lar publikum «omsluttes» av musikk.[trenger referanse]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som György Kurtag, Munzinger IBA 00000021642, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Franz Liszt-akademiet, Liszt Academy Lexikon person ID 1786[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3183, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3183[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ books.openedition.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b György Kurtág Arkivert 28. desember 2016 hos Wayback Machine. biografi UE
  10. ^ a b «György Kurtág». info.bmc.hu. Besøkt 25. januar 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • György Kurtág, Musik der Zeit – Dokumentation und Studien, bind 5, Boosey & Hawkes 1989, ISBN 3-87090-205-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]