Anne-Sophie Mutter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For mezzosopranen, se Anne Sofie von Otter.
Anne-Sophie Mutter
Anne-Sophie Mutter B10-13.jpg
Født29. juni 1963 (55 år)
Rheinfelden (Baden)
Ektefelle André Previn (20022006)
Utdannet ved Zürcher Hochschule der Künste
Beskjeftigelse Fiolinist, musikkpedagog
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
15 oppføringer
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres, Den bayerske fortjenstorden, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Baden-Württembergs fortjenstorden, Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst, Stort ærestegn for fortjenster, Léonie Sonnings musikkpris (2001), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (2001), Eric Fromm-prisen (2011), ridder av Æreslegionen, Internationaler Mendelssohn-Preis zu Leipzig (2008), Brahms-Preis (2011), Herbert-von-Karajans musikkpris (2003), Ernst von Siemens' musikkpris (2008), Maecenas-Ehrung (2010)
Musikalsk karriere
Sjangerklassisk
Instrumentfiolin
PlateselskapDeutsche
Nettstedhttp://www.anne-sophie-mutter.de
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Anne-Sophie Mutter (født 29. juni 1963 i Rheinfelden i Baden-Württemberg) er en tysk fiolinist, oppvokst i den badiske landsbyen Wehr.

Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd på Luzernfestivalen i 1976.[trenger referanse] Mutter ble kjent som førstefiolinist under Herbert von Karajan i Berliner Philharmoniker og har siden hatt stor suksess. Hun har fått opp til 36.000 pund for en enkelt konsert.[1]

Mutter ble oppdaget av Karajan på Luzernfestivalen i 1976 og han ble hennes mentor. Det var en sensasjon da hun 13 opptrådte under Karajan i Salzburg-festivalen i 1977. Hun vant sin første musikkpris seks år gammel.[2] [3] Aida Stucki var en av hennes lærere.[4]

Hun var gift med André Previn fra 2002 til 2006.[5] Hennes første ektemann, Detlef Wunderlich, døde og hun dedikerte en konsert til hans minne.[1]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Mutter ved tildelingen av æresdoktorat ved NTNU i 2012. Til høyre rektor Torbjørn Digernes.

Ufullstendig diskografi[rediger | rediger kilde]

Deutsche Grammophon:

  • Mozart Violin Concertos Nos. 3 & 5 (1978)
  • Beethoven Triple Concerto (1980)
  • Brahms Violin Concerto (1982)
  • Brahms Double Concerto (1983)
  • Tchaikovsky Violin Concerto (1988)
  • Lutosławski Partita & Chain 2/Stravinsky Violin Concerto (1988)
  • Beethoven: The String Trios (1989)
  • Bartok Violin Concerto No. 2/Moret En Rêve (1991)
  • Berg Violin Concerto/Rihm Time Chant (1992)
  • Carmen-Fantasie (1993)
  • Romance (1995)
  • Sibelius Violin Concerto (1995)
  • The Berlin Recital (1996)
  • Brahms Violin Concerto/Schumann Fantasy for Violin and Orchestra (1997)
  • Penderecki Violin Concerto No. 2/Bartok Sonata for Violin and Piano No. 2 (1997)
  • Beethoven The Violin Sonatas (1998)
  • Vivaldi The Four Seasons (1999)
  • Recital 2000 (2000)
  • Lutosławski Partita for Violin and Orchestra/Chain 2 (2002)
  • Beethoven Violin Concerto (2002)
  • Tango Song and Dance (2003)
  • Previn Violin Concerto/Bernstein Serenade (2003)
  • Tchaikovsky & Korngold Violin Concertos (2004)
  • Dutilleux Sur le même accord/Bartok Violin Concerto No. 2/Stravinsky Concerto en ré (2005)
  • Mozart The Violin Concertos (2005)
  • Mozart Piano Trios K502, K542, K548 (2006)
  • Mozart The Violin Sonatas (August, 2006)

EMI Classics:

  • Mozart Violin Concertos Nos. 2 & 4 (1982)
  • Bach Violin Concertos/Concerto for Two Violins and Orchestra (1983)
  • Brahms Violin Sonatas (1983)
  • Vivaldi The Four Seasons (1984)
  • Lalo: Symphonie Espagnole/Sarasate: Zigeunerweisen (1985)
  • Mozart Violin Concerto No. 1, Sinfonia Concertante (1991)

På Erato:

  • Glazunov Violin Concerto/Prokofiev Violin Concerto No. 1 (1989)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Davies, Hugh (5. august 2002). «Wife No 5 for Andre Previn as he marries violin virtuoso». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 2. mars 2019. «Earning as much as £36,000 per performance, Mutter, who was discovered at 13 as the heir to Yehudi Menuhin, is noted for being adopted by father figures in contemporary music from Herbert von Karajan to Mstislav Rostopovich.» 
  2. ^ Haga, Sverre Gunnar (22. mai 1998). «Mutter priser Grieghallen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 2. mars 2019. «Mutter var en sensasjon da hun som 13-åring dukket opp som solist under Salzburg-festivalen med Herbert von Karajan i 1977. Hun er en legende allerede nå som 34-åring.» 
  3. ^ «Taking Bows». Washington Post. 15. januar 1980. «She met Von Karajan after playing with her brother at the Lucerne Festival in 1976. "Von Karajan was told by other musicians, 'You must hear this young musician,' and he invited her to come to Berlin and play for him." She played Bach's chaconne, "one of the hardest."» 
  4. ^ McCarthy, James (8. mai 2013). «Anne-Sophie Mutter, interview by Nick Shave (Gramophone, October 2005)». www.gramophone.co.uk (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  5. ^ «Encore, maestro». The Telegraph (engelsk). 10. august 2002. ISSN 0307-1235. Besøkt 1. mars 2019. «It was 72-year-old Previn's fifth wedding, and it took his life full circle. Or at least back to the country he was born in.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]