Wolfgang Rihm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Wolfgang Rihm
Rihm Wolfgang Philharmonie koeln 0806 2007.jpg
Født13. mars 1952 (65 år)
Karlsruhe
Yrke Komponist, universitetslærer, skribent
NasjonalitetTyskland
Medlem avAkademie der Künste der DDR, Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, Mainz vitenskaps- og litteraturakademi, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Bayerische Akademie der Schönen Künste, Akademie der Künste Berlin, Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst
Utmerkelser
11 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Baden-Württembergs fortjenstorden, Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg, Musikpreis der Stadt Duisburg, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Pour le Mérite, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst, Reinhold-Schneider-Preis, offiser av Ordre des Arts et des Lettres, Grawemeyer Award, Honorary doctor of the Free University of Berlin

Wolfgang Michael Rihm (født 13. mars 1952 i Karlsruhe) er en tysk komponist, musikkviter, og essayist. Han regnes som en av de mest kjente og mangesidige tyske samtidskomponister.

Rihm er en ekstremt produktiv komponist med hundrevis av komposisjoner, hvorav størstedelen ennå ikke er spilt inn med tanke på utgivelser.

Innflytelse, praksis og stil[rediger | rediger kilde]

Som komponist og musikkskribent er Rihm talsmann for en estetikk som stiller det subjektive uttrykksbehovet i sentrum. Hans forbilder i denne sammenhengen er Karlheinz Stockhausen og senere Luigi Nono. Dessuten er litterære tekster viktige inspirasjonskilder: Paul Celans lyrikk, Friedrich Nietzsches filosofi, Antonin Artauds og Heiner Müllers teaterteoretiske skrifter. Han er i stor grad påvirket av James Joyces idé om «work in progress» og betrakter gjerne sine stykker som provisoriske («forsøk») som han blir utgangspunkt for utvidelser, suppleringer, utsmykkinger osv av det opprinnelig utviklede materialet. Rihm benytter gjerne metaforer fra bildende kunst, han snakker om «overmalinger» eller om skulpturering.

Stilistisk kan man skille Rihms skaperverk i tre perioder:

  • Hans tidlige verk knytter an til en tradisjon som spenner fra Beethovens sene instrumentalverk til Schönberg, Berg og Webern. På grunn av sin tydelige enkelhet regnes Rihm i blant til en retning nyere tyske komponister som kalles Neue Einfachheit (nyenkelhet).
  • Fra 1980-årene utviklet han sin lakoniske uttrykksknappe stil: klanger blir tolket som tegn (chiffer), i betydningen en ny utforsking av den musikalske semantikk.
  • Fra 1990-årene framstår begge posisjonene tilspisset som tese og antitese; samtidig leter Rihm stadig etter muligheter for en syntese. En tiltakende pregnans i den musikalske formuleringen muliggjør dannelsen av en høyere virtuositet.

Elever[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]