Jacqueline du Pré
| Jacqueline du Pré | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. jan. 1945[1][2][3][4] Oxford[5][6] | ||
| Død | 19. okt. 1987[1][2][3][4] (42 år) London[7] Stor-London[6] | ||
| Beskjeftigelse | Cellist | ||
| Utdannet ved | Guildhall School of Music and Drama[8] Croydon High School[9] | ||
| Ektefelle | Daniel Barenboim (1967–1987) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Golders Green Jewish Cemetery | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen (1976)[8] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Cello,[10] Davidov stradivarius | ||
| Aktive år | 1961–1973 | ||
| Plateselskap | EMI | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jacqueline Mary du Pré (født 28. januar 1945 i Oxford, død 19. oktober 1987 i London) var en engelsk cellist, med en lysende, men kort karriere.[11] Omtaler av henne i oppslagsverk, bøker og artikler inneholder alltid superlativer om hennes musikalitet og spill.[11][12][13] Fra hun debuterte offentlig i Wigmore Hall i London som 16-åring, til hun holdt sin siste konsert i samme by i 1973, gikk det bare 12 år. Hun ble diagnostisert med multippel sklerose i oktober 1973, etter å ha hatt ulike symptomer i rundt to år.[14] Sykdommen satte en stopper for du Prés egen karriere, men hun fortsatte som cellolærer i flere år.[12]
Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Hennes foreldre var Derek du Pré og Iris Greep du Pré. Etternavnet du Pré kan se fransk ut, men kommer fra kanaløyene. Iris du Pré var profesjonell pianist. Jacquelines eldre søster Hilary ble også en anerkjent musiker, men hennes prestasjoner ble overskygget av lillesøsterens.[13]
Jacqueline du Pré fikk celloundervisning allerede som fireåring. Hennes første cellolærer var Alison Dalrymple ved the London Violoncello School. Da Jacqueline var ti år, begynte hun som elev ved London's Guildhall School of Music, med cellisten William Pleeth som lærer. Hun ble tidlig anerkjent som et enestående talent og mottok Guilhermina Suggia Award som 11-åring[14] Mens hun studerte ved Guildhall, mottok hun de fleste av skolens internasjonale priser og anerkjennelser, og fikk undervisning av de største cellistene i samtiden: Pablo Casals i Sveits og Paul Tortellier i Paris. Senere studerte hun også et halvt år med Mstislav Rostropovitsj.[15]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter at hun ble uteksaminert fra Guildhall i 1960, begynte hun snart å opptre profesjonelt. Hun spilte med BBC Sympony Orchestra i 1961, og hadde sin offentlige debut i hjemlandet med Elgars cellokonsert i Wigmore Hall i London samme år. Hun hadde da mottatt en Stradivarius-cello, fra 1672, fra en anonym giver. Hun begynte tidlig å gjøre innspillinger av cellokonserter og -sonater, og ble omtalt av mange som den ypperste britiskfødte utøver på flere generasjoner.[16]
Hun rakk å spille inn mange plater. I 1965 spilte hun inn Elgars cellokonsert med London Symphony Orchestra dirigert av sir John Barbirolli, en innspilling som er omtalt som «one of the greatest recordings of the century» (norsk: en av århundrets beste innspillinger).[13][14]
I 1960 ble hun tildelt the Queen's Prize for young British instrumentalists, som den yngste noensinne. Dette førte til at den verdenskjente fiolinisten Yehudi Menuhin ble oppmerksom på henne, og han fikk stor innvirkning på hennes utvikling og ble en viktig støtte gjennom karrieren.[11]
I 1960 ble hun også tildelt Gold Medal of the Guildhall School of Music i London.[17]
Hun hadde sin internasjonale debutkonsert i Carnegie Hall i New York i mai 1965.[11]
I 1967 konverterte hun til jødedommen og giftet seg med den argentinsk-israelske pianisten og dirigenten Daniel Barenboim.[14] De dro på turneer og holdt flere konserter sammen.
Hun ble tildelt æresdoktorat ved sju britiske universiteter og ble Officer of the Order of the British Empire i 1976.
Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Jacqueline du Pré døde i London 19. oktober 1987 og er begravet på den jødiske gravlunden i Golders Green.
Etter hennes død er det opprettet et stipend, The MSIF Du Pré Grant, som gjør det mulig for forskere fra utviklingsland å komme på korte studiebesøk ved etablerte MS-forskningssentre utenfor deres eget land.[18]
Både plateinnspillinger og TV-opptredener, også intervjuer, bidro til at hun ble kjent over hele verden. Søsknene Hilary og Piers har skrevet en biografi over henne: A Genius in the Family. Denne har senere dannet grunnlag for filmen Hilary and Jackie (1998).[19]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Jacqueline du Pré fremførte lite samtidsmusikk, noe som gjenspeiles i diskografien.
| Tittel | Plateselskap/etikett | Utgivelsesår | Komponist(er) |
|---|---|---|---|
| Cello Concerto in E Minor, Op.85 / Concerto for Cello and Orchestra | His Master's Voice | 1965 | Elgar, Delius |
| Cello Concerto / Sea Pictures | His Master's Voice | 1965 | Elgar |
| Concerto for Cello and Orchestra / Songs of Farewell, for Double Chorus and Orchestra / A Song Before Sunrise | Angel Records | 1966 | Delius |
| Cello Sonatas No. 3 in A, Op. 69 / No. 5 in D, Op. 102 No. 2 | His Master's Voice | 1966 | Beethoven |
| Haydn: Cello Concerto in C / Boccherini: Cello Concerto in B Flat | EMI, His Master's Voice | 1967 | Haydn, Boccherini |
| Cello Concerto / Cello Encores - Bach, Saint-Saëns, Falla, Bruch | Angel Records, EMI | 1967 | Bach, Saint-Saëns, Falla, Bruch |
| The Two Sonatas for Cello and Piano | His Master's Voice | 1968 | Brahms |
| Haydn: Cello Concerto in D / Monn: Cello Concerto in G Minor | EMI, His Master's Voice | 1969 | Haydn, Monn |
| Cello Concerto in A Minor / Cello Concerto No. 1 in A Minor | His Master's Voice | 1969 | Schumann, Saint-Saëns |
| Trio No.7 in B Flat Major, Op.97 "Archduke" | His Master's Voice, EMI | 1970 | Beethoven |
| Beethoven Trios No. 1 in E Flat Major. Op. 1. No. 1 / No. 3 in C Minor Op. 1. No. 3 | Vox Cum Laude | 1970 | Beethoven |
| Dvořák: Cello Concerto in B Minor & "Silent Woods" Adagio for Cello & Orchestra | EMI, His Master's Voice | 1971 | Dvořák |
| Favourite Cello Concertos | His Master's Voice, EMI | 1971 | Dvořák, Elgar, Haydn, Schumann |
| Chopin: Sonata in G Minor / Franck: Sonata in A | Angel Records | 1972 | Chopin, Franck |
| Cello Concerto, Op. 85 / Enigma Variations | CBS Masterworks | 1974 | Elgar |
| Beethoven: The Five Cello Sonatas "Magic Flute" and "Judas Maccabaeus" Variations | His Master's Voice | 1976 | Beethoven |
| Peter and the Wolf, Toy Symphony | Deutsche Grammophon | 1980 | Prokofiev, Leopold Mozart |
| A Jacqueline Du Pré Recital | EMI, His Master's Voice | 1982 | |
| Chopin: Cello Sonata in G Minor / Franck: Sonata in A | EMI | 1989 | Chopin |
| Jacqueline Du Pré: Her Early BBC Recordings, Volume 1 | EMI | 1989 | Bach, Britten, Falla |
| Jacqueline Du Pré: Her Early BBC Recordings, Volume 2 | EMI | 1989 | Brahms, Couperin, Handel |
| Cello Concertos | EMI Classics | 1995 | Dvořák, Elgar |
| Recital / Delius | EMI Classics | 1995 | Delius |
| Don Quixote | 1996 | Strauss | |
| Cello Concertos | EMI Classics | 1998 | Haydn, Boccherini |
| Jacqueline Du Pré: Her Early BBC Recordings 1961-1965 | EMI | 1999 | Bach, Britten, Falla, Brahms, Couperin, Händel |
| Beethoven Piano Trios, Opp.1 & 97 "Archduke" | EMI Classics | 2001 | Beethoven |
| The Genius of Jacqueline Du Pré | HMV Classics | 2001 | Bach, Beethoven |
| Cello Concerto / Sea Pictures / Overture: Cockaigne | EMI Classics | 2004 | Elgar |
| Dvořák, Ibert | BBC | 2004 | Dvořák, Ibert |
| Elgar: Cello Concerto in E minor, Op.85, Bach: Cello Suites Nos.1 & 2 | Testament Records | 2005 | Elgar, Bach |
| Elgar Cello Concerto | Sony Classical | 2006 | Elgar |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jacqueline du Pre, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacqueline-du-Pre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1048624838, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118972316, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Who's Who, Who's Who UK-ID U163772[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 39904[Hentet fra Wikidata]
- ^ Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 39904, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
- ^ a b c d Hartley (2003)
- ^ a b Génetay (1980)
- ^ a b c Daliot, Yisrael. «Jacqueline du Pre | Jewish Women's Archive». jwa.org. Besøkt 23. november 2019.
- ^ a b c d Buzacott, Martin (20. februar 2019). «Classically Curious: Jacqueline du Pré records Elgar». ABC Classic (engelsk). Besøkt 23. november 2019.
- ^ Wilson (2005), s. 25
- ^ «Jacqueline du Pré | Biography & History». AllMusic (engelsk). Besøkt 24. november 2019.
- ^ «Guildhall School of Music & Drama | The Gold Medal». www.gsmd.ac.uk. Besøkt 24. november 2019.
- ^ «Du Pré Grants». MS International Federation (engelsk). Besøkt 24. november 2019.
- ^ «Hilary and Jackie». Besøkt 24. november 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Easton, Carol (1989). Jacqueline du Pré : a life. New York: Summit. ISBN 0671695916.
- Génetay, Claude (1980). «du Pré, Jacqueline». Cappelens musikkleksikon. 5. Oslo: Cappelen. s. 407. ISBN 8202036887.
- (en) Hartley, Cathy (2003). A Historical Dictionary of British Women (2. utg.). Routledge. s. 142–143. ISBN 978-1857432282.
- (en) Wilson, Elisabeth (2005). «Forever young : Jacqueline Du Pré, a 60th anniversary celebration». BBC Magazine: 22–26. Arkivert fra originalen 16. september 2018. Besøkt 23. november 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Jacqueline du Pré – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jacqueline du Pré på Internet Movie Database
- (en) Jacqueline du Pré på Apple Music
- (en) Jacqueline du Pré på Discogs
- (en) Jacqueline du Pré på MusicBrainz
- (en) Jacqueline du Pré på Spotify
- (en) Jacqueline du Pré på Last.fm
- (en) Jacqueline du Pré på Last.fm
- (en) Jacqueline du Pré på AllMusic
- (en) Buzacott, Martin (20. februar 2019). «Classically Curious: Jacqueline du Pré records Elgar». ABC Classic. Besøkt 23. november 2019. Inneholder lydopptak av du Prés innspilling av Elgars cellokonsert (30 min.)