Jacqueline du Pré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacqueline du Pré
(1)Jacqueline de Pre-2.jpg
Født26. januar 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oxford[5]Rediger på Wikidata
Død19. oktober 1987[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (42 år)
London[6]Rediger på Wikidata
Ektefelle Daniel Barenboim (19671987)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Guildhall School of Music and Drama[7], Croydon High School[8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Cellist[8]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen (1976)[7], Order of the British EmpireRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentCello[9]
Aktive år1961
PlateselskapEMI
Nettstedhttp://www.jacquelinedupre.net
IMDbIMDb

Jacqueline Mary du Pré (født 28. januar 1945 i Oxford, død 19. oktober 1987 i London) var en engelsk cellist, med en lysende, men kort karriere.[10] Omtaler av henne i oppslagsverk, bøker og artikler inneholder alltid superlativer om hennes musikalitet og spill.[11][10][12] Fra hun debuterte offentlig i Wigmore Hall i London som 16-åring, til hun holdt sin siste konsert i samme by i 1973, gikk det bare 12 år. Hun ble diagnostisert med multippel sklerose i oktober 1973, etter å ha hatt ulike symptomer i rundt to år.[13] Sykdommen satte en stopper for du Prés egen karriere, men hun fortsatte som cellolærer i flere år.[11]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Hennes foreldre var Derek du Pré og Iris Greep du Pré. Etternavnet du Pré kan se fransk ut, men kommer fra kanaløyene. Iris du Pré var profesjonell pianist. Jacquelines eldre søster Hilary ble også en anerkjent musiker, men hennes prestasjoner ble overskygget av lillesøsterens.[12]

Jacqueline du Pré fikk celloundervisning allerede som fireåring. Hennes første cellolærer var Alison Dalrymple ved the London Violoncello School. Da Jacqueline var ti år, begynte hun som elev ved London's Guildhall School of Music, med cellisten William Pleeth som lærer. Hun ble tidlig anerkjent som et enestående talent og mottok Guilhermina Suggia Award som 11-åring[13] Mens hun studerte ved Guildhall, mottok hun de fleste av skolens internasjonale priser og anerkjennelser, og fikk undervisning av de største cellistene i samtiden: Pablo Casals i Sveits og Paul Tortellier i Paris. Senere studerte hun også et halvt år med Mstislav Rostropovitsj.[14]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter at hun ble uteksaminert fra Guildhall i 1960, begynte hun snart å opptre profesjonelt. Hun spilte med BBC Sympony Orchestra i 1961, og hadde sin offentlige debut i hjemlandet med Elgars cellokonsert i Wigmore Hall i London samme år. Hun hadde da mottatt en Stradivarius-cello, fra 1672, fra en anonym giver. Hun begynte tidlig å gjøre innspillinger av cellokonserter og -sonater, og ble omtalt av mange som den ypperste britiskfødte utøver på flere generasjoner.[15]

Hun rakk å spille inn mange plater. I 1965 spilte hun inn Elgars cellokonsert med London Symphony Orchestra dirigert av sir John Barbirolli, en innspilling som er omtalt som «one of the greatest recordings of the century» (norsk: en av århundrets beste innspillinger).[12][13]

I 1960 ble hun tildelt the Queen's Prize for young British instrumentalists, som den yngste noensinne. Dette førte til at den verdenskjente fiolinisten Yehudi Menuhin ble oppmerksom på henne, og han fikk stor innvirkning på hennes utvikling og ble en viktig støtte gjennom karrieren.[10]

I 1960 ble hun også tildelt Gold Medal of the Guildhall School of Music i London.[16]

Hun hadde sin internasjonale debutkonsert i Carnegie Hall i New York i mai 1965.[10]

I 1967 konverterte hun til jødedommen og giftet seg med den argentinsk-israelske pianisten og dirigenten Daniel Barenboim.[13] De dro på turneer og holdt flere konserter sammen.

Hun ble tildelt æresdoktorat ved sju britiske universiteter og ble Officer of the Order of the British Empire i 1976.

Jacqueline du Prés gravsted

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Jacqueline du Pré døde i London 19. oktober 1987 og er begravet på den jødiske gravlunden i Golders Green.

Etter hennes død er det opprettet et stipend, The MSIF Du Pré Grant, som gjør det mulig for forskere fra utviklingsland å komme på korte studiebesøk ved etablerte MS-forskningssentre utenfor deres eget land.[17]

Både plateinnspillinger og TV-opptredener, også intervjuer, bidro til at hun ble kjent over hele verden. Søsknene Hilary og Piers har skrevet en biografi over henne: A Genius in the Family. Denne har senere dannet grunnlag for filmen Hilary and Jackie (1998).[18]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Jacqueline du Pré fremførte lite samtidsmusikk, noe som gjenspeiles i diskografien.

Tittel Plateselskap/etikett Utgivelsesår Komponist(er)
Cello Concerto in E Minor, Op.85 / Concerto for Cello and Orchestra His Master's Voice 1965 Elgar, Delius
Cello Concerto / Sea Pictures His Master's Voice 1965 Elgar
Concerto for Cello and Orchestra / Songs of Farewell, for Double Chorus and Orchestra / A Song Before Sunrise Angel Records 1966 Delius
Cello Sonatas No. 3 in A, Op. 69 / No. 5 in D, Op. 102 No. 2 His Master's Voice 1966 Beethoven
Haydn: Cello Concerto in C / Boccherini: Cello Concerto in B Flat EMI, His Master's Voice 1967 Haydn, Boccherini
Cello Concerto / Cello Encores - Bach, Saint-Saëns, Falla, Bruch Angel Records, EMI 1967 Bach, Saint-Saëns, Falla, Bruch
The Two Sonatas for Cello and Piano His Master's Voice 1968 Brahms
Haydn: Cello Concerto in D / Monn: Cello Concerto in G Minor EMI, His Master's Voice 1969 Haydn, Monn
Cello Concerto in A Minor / Cello Concerto No. 1 in A Minor His Master's Voice 1969 Schumann, Saint-Saëns
Trio No.7 in B Flat Major, Op.97 "Archduke" His Master's Voice, EMI 1970 Beethoven
Beethoven Trios No. 1 in E Flat Major. Op. 1. No. 1 / No. 3 in C Minor Op. 1. No. 3 Vox Cum Laude 1970 Beethoven
Dvořák: Cello Concerto in B Minor & "Silent Woods" Adagio for Cello & Orchestra EMI, His Master's Voice 1971 Dvořák
Favourite Cello Concertos His Master's Voice, EMI 1971 Dvořák, Elgar, Haydn, Schumann
Chopin: Sonata in G Minor / Franck: Sonata in A Angel Records 1972 Chopin, Franck
Cello Concerto, Op. 85 / Enigma Variations CBS Masterworks 1974 Elgar
Beethoven: The Five Cello Sonatas "Magic Flute" and "Judas Maccabaeus" Variations His Master's Voice 1976 Beethoven
Peter and the Wolf, Toy Symphony Deutsche Grammophon 1980 Prokofiev, Leopold Mozart
A Jacqueline Du Pré Recital EMI, His Master's Voice 1982
Chopin: Cello Sonata in G Minor / Franck: Sonata in A EMI 1989 Chopin
Jacqueline Du Pré: Her Early BBC Recordings, Volume 1 EMI 1989 Bach, Britten, Falla
Jacqueline Du Pré: Her Early BBC Recordings, Volume 2 EMI 1989 Brahms, Couperin, Handel
Cello Concertos EMI Classics 1995 Dvořák, Elgar
Recital / Delius EMI Classics 1995 Delius
Don Quixote 1996 Strauss
Cello Concertos EMI Classics 1998 Haydn, Boccherini
Jacqueline Du Pré: Her Early BBC Recordings 1961-1965 EMI 1999 Bach, Britten, Falla, Brahms, Couperin, Händel
Beethoven Piano Trios, Opp.1 & 97 "Archduke" EMI Classics 2001 Beethoven
The Genius of Jacqueline Du Pré HMV Classics 2001 Bach, Beethoven
Cello Concerto / Sea Pictures / Overture: Cockaigne EMI Classics 2004 Elgar
Dvořák, Ibert BBC 2004 Dvořák, Ibert
Elgar: Cello Concerto in E minor, Op.85, Bach: Cello Suites Nos.1 & 2 Testament Records 2005 Elgar, Bach
Elgar Cello Concerto Sony Classical 2006 Elgar

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Jacqueline du Pre, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacqueline-du-Pre
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Jacqueline du Pré, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id du-pre-jacqueline
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 12. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 12. august 2015, GND-ID 118972316
  7. ^ a b Who's Who, Who's Who UK ID U163772
  8. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 39904
  9. ^ Colin Matthew, red. (2004), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, https://www.oxforddnb.com/ Wikidata Q17565097
  10. ^ a b c d Hartley (2003)
  11. ^ a b Génetay (1980)
  12. ^ a b c Daliot, Yisrael. «Jacqueline du Pre | Jewish Women's Archive». jwa.org. Besøkt 23. november 2019. 
  13. ^ a b c d Buzacott, Martin (20. februar 2019). «Classically Curious: Jacqueline du Pré records Elgar». ABC Classic (engelsk). Besøkt 23. november 2019. 
  14. ^ Wilson (2005), s. 25
  15. ^ «Jacqueline du Pré | Biography & History». AllMusic (engelsk). Besøkt 24. november 2019. 
  16. ^ «Guildhall School of Music & Drama | The Gold Medal». www.gsmd.ac.uk. Besøkt 24. november 2019. 
  17. ^ «Du Pré Grants». MS International Federation (engelsk). Besøkt 24. november 2019. 
  18. ^ «Hilary and Jackie». Besøkt 24. november 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]