Maurizio Pollini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maurizio Pollini
Maurizio Pollini01.jpg
Født5. jan. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Milano[3][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Pianist[3], dirigent, komponist, musiker, konsertmester[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Università degli Studi di Milano, Conservatorio Giuseppe VerdiRediger på Wikidata
Far Gino PolliniRediger på Wikidata
Mor Renata MelottiRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Fortjenstmedalje for innsats for forbundsstaten Wien i gull, Praemium Imperiale (2010)[6], Concours international d'exécution musicale de Genève (1958), æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2013)[7], Ernst von Siemens' musikkpris (1996)[8], storkors av Republikken Italias fortjenstorden, Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse, Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (2017), Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (2007)Rediger på Wikidata

Maurizio Pollini (1942–) er en italiensk pianist og dirigent.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Maurizio Pollini er sønn av den italienske arkitekten Gino Pollini. Han debuterte som pianist allerede i niårsalderen. Fram til han var 13 år studerte han hos Carlo Lonati, deretter hos Carlo Vidusso til omtrent 18 års alder. Senere fikk han undervisning av den berømte pianisten Arturo Benedetti Michelangeli.

Ved den internasjonale pianistkonkurransen i Genève i 1957 vant Pollini andreprisen (ingen førstepris ble utdelt det året). I 1959 vant han Ettore-Pozzoli-konkurransen og året etter Frédéric Chopin Internasjonale Pianokonkurranse i Warszawa. Deretter trådte han fram på den internasjonale konsertscenen[9].

Pollini dirigerer i blant ved Rossini-Festivalen i Pesaro.

I 1996 fikk han Ernst von Siemens' musikkpris, i 2000 Republikken Italias fortjenstorden, i 2002 ECHO Klassik for sitt livsverk og i 2007 som årets instrumentalist og i 2009 ble han tildelt Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien.

Repertoar[rediger | rediger kilde]

Pierre Boulez og Maurizio Pollini

Pollini ble først kjent for sine dynamske og ildfulle fortolkninger av Chopins verk; allerede i Milano i 1957 skapte han oppsikt ved sitt spill av Chopin-etyder. På slutten av 1960-årene konsentrerte han seg mer om klarhet og en finslipt klang. På denne tiden ble fortolkningen hans til dels regnet som ganske glatte, men senere har han vist en større grad av impulsivitet og uttrykkskraft.

Pollinis repertoar har tyngdepunktet innen Chopin, Beethoven og Schuberts verker. Joachim Kaiser skriver at under Pollinis hender klinger Chopin alltid festlig og med framdrift, da han ikke dveler ved de vanlige rubatopartiene. Pollini spiller også musikk fra 1900-tallet; Berg, Webern og Schönberg, dessuten også avantgardistiske samtidskomponister som Boulez, Berio og Nono. I forbindelse med Schönbergs 100. fødselsdag oppførte Pollini alle klaververkene hans i flere byer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014473, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2948, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pollini-maurizio[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b France Musique person ID maurizio-pollini[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ucm.es[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Jean-Pierre Thiollet, 88 notes pour piano solo, "Solo nec plus ultra", Neva Editions, 2015, p.50. ISBN 978 2 3505 5192 0.