Andromeda (mytologi)
Andromeda (gresk: Ἀνδρομέδα, av andro-, bøyning av anēr, «mann» eller «menneskelig», og -meda, avledet av verbet medesthai, «å ha i tankene»,[1] eller μηδομαι (mēdomai), «å tenke», «være opptatt av»[2] jfr «å meditere»; navnets betydning «[hun som] tenker på ektemann» eller «gifteklar») ble i gresk mytologi lenket til en klippe for å fortæres av et sjøuhyre, men ble reddet av Persevs som hun senere giftet seg med.
Andromeda var datter av kong Kefevs og dronning Kassiopeia av det fønikiske kongedømmet Etiopia. Kassiopeia skrøt av at datteren hennes, Andromeda, var vakrere enn Thetis, og det ergret havguden Poseidon så mye at han som hevn skapte en flom og et sjøuhyre som drepte både mennesker og dyr.[3] Amons orakel i Siwa i Egypt kunngjorde at det ikke fantes hjelp før kongen ofret sin datter Andromeda til monsteret. Hun ble dermed lenket til en klippe ut mot havet.
Persevs som hadde drept gorgonen Medusa og tatt med seg hodet hennes, forvandlet sjømonsteret til en stein ved å vise det Medusas hode. Han hadde dermed reddet Andromeda og forventet da å få gifte seg med henne. Men hennes farbror var også interessert i henne, og stilte i bryllupet for å røve henne med seg. Persevs dro igjen frem Medusa-hodet, og også Andromedas farbror ble til stein.[4] Sagnet kan være en rest fra den tiden da kongeriket gikk i arv på kvinnesiden, slik at kongens bror kunne arve tronen ved å gifte seg med brorens datter,[5] jfr de romerske kongene.
Andromeda fulgte sin mann til Tiryns i Argos. Sammen fikk de seks sønner: Perses, Alkaios, Helevs, Mestor, Sthenelos og Elektryon. De fikk også datteren Gorgofone. Deres etterkommere hersket over Mykene fra Elektryon til Eurystevs. Etter ham ble Atrevs konge.
Herodot hevdet i 3. bok av Historier at perserne fikk navn etter Andromedas og Persevs' sønn Perses, og at perserkongen Xerxes viste til dette angivelige slektskapet mellom grekere og persere for å lure argiverne til å underkaste seg, noe han mislyktes med.[6]
Etter sin død ble Andromeda plassert på den nordlige stjernehimmelen av Athene, som stjernebildet Andromeda nær Persevs og Kassiopeia. Dramatikere som Sofokles, Evripides og Pierre Corneille skrev tragedier basert på myten, som også har inspirert tallrike kunstverker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Andromeda», etymonline.com
- ^ «Andromeda», behindthename.com
- ^ John Pinsent: Greske myter og sagn (s. 62), Schibsted, 1969
- ^ Perseus' rocky wedding; thehistorianshut.com
- ^ John Pinsent: Greske myter og sagn (s. 63)
- ^ Herodots 3. bok: Defining the Persians; iranicaonline.org
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke II, iv, s. 3-5
- Ovid: Metamorfoses IV, s. 668-764.
- Edith Hamilton: Mythology, del tre, s. 204-207
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Andromeda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Andromeda (mythology) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
