Ulrik Fredrik Gyldenløve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ulrik Fredrik Gyldenløve
Portrait of Ulrik Frederik Gyldenløve, Count of Laurvig (1638-1704).JPG
av ukjent kunstner, Larvik Museum
Født 20. juli 1638
Bremen
Død 17. april 1704
Hamburg
Ektefelle Marie Grubbe, Antoinette Augusta von Aldenburg, Sophie Urne
Far Frederik III av Danmark og Norge
Mor Margrethe Pape
Bror Christian V av Danmark og Norge, Jørgen av Danmark og Norge
Søster Ulrika Eleonora av Danmark, Frederikke Amalie, Anna Sophie av Danmark, Vilhelmine Ernestine
Barn Waldemar Løvendal, Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, Charlotte Amalie Gyldenløve
Nasjonalitet Tyskland

Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Ulrik Fredrik Gyldenløve (født 20. juli (eller 4. juni) 1638 i Bremen, død 17. april 1704 i Hamborg) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var utenomekteskapelig, såkalt uekte sønn av Fredrik III og Margrethe Pape.[1] Han signerte selv med navneformen Guldenlew.[2]

I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 167579. Han har fått en gate i Oslo oppkalt etter seg (Gyldenløves gate) og et hotell i Uddevalla. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

Grevskapet Laurvigen[rediger | rediger kilde]

I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og Herregården. Han eide en stund setegården Trosvik i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.

Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.

Gyldenløve døde i Hamborg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmælet, fremstillet av Thomas Quellinus ble siden ødelagt,[3] men fragmenter av sarkofagen kan stadig ses.[4]

Ekteskapene[rediger | rediger kilde]

Ulrik Fredrik var gift tre ganger.

Hans sønn fra første ekteskap, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710–12.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gyldenløve, Ulrik Frederik, Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 4. juli 2015
  2. ^ Ulrik Fredrik Gyldenløve , larvikmuseum.no. Besøkt 4. juli 2015
  3. ^ Thomas Quellinus, Kunstindeks Danmmark. Besøkt 29. februar 2016
  4. ^ Vor Frue Kirke / Københavns Domkirke, kirkehistorie.dk. Besøkt 29. februar 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Iver Krabbe 
Stattholder i Norge
Etterfølger:
 Frederik Gabel
som visestattholder