Mølmann (slekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det mektige trepaléet Møllmannsgården, eller Harmonien, ved Torvet i Trondheim ble oppført for lagmann Hans Ulrich Mølmann omkring 1770. Harmonien ble totalskadet i brann i 1942 og deretter revet.

Mølmann eller Møllmann er en slekt som kan føres tilbake til Westfalen, men som under tredveårskrigen rømte og slo seg ned i Flensborg i Hertugdømmet Slesvig. Slekten kom til Norge med Bernt og Thomas Mølmann, som tok borgerbrev som kjøpmenn i Trondheim sist på 1600-tallet. Mølmann-familien ble en av de slesvigske patrisierfamiliene i Trondheim.[1][2] Allerede før Mølmann-slekten kom til Trondheim, var den knyttet til kjøpmannsslekten Meincke gjennom giftermål. Meincke-slekten i Trondheim nedstammer fra Lucia Mølmann.[3]

Slektstre[rediger | rediger kilde]

Treliste
  • Bernhard Mølmann (død 1677), rådmann i Flensborg, gift med Maria Beyer (død 1682).[3]
    • Lucia Mølmann (1645–1685), gift med kjøpmann i Flensborg Heinrich Meincke (1626–1678),[3] se slekten Meincke for deres etterkommere i Norge.
    • Johann Mølmann (1654–1707), kjøpmann i Flensborg, tok borgerbrev i Trondheim omkring 1680, gift med Anna Hammond (1668–1739, datter av Thomas Hammond).[3]
      • Bernt Mølmann (1684–1759), godseier på Røros, gift med Abel Margrethe Frost (1688–1759, enke etter direktør ved Røros kobberverk Theodorus Bernardus Bergmann).[3][4]
        • Theodorus Mølmann (1725–1772), kjøpmann og eier av gården i Mølmannsdalen på Røros, døde på vei til vielsen med sin forlovede Catharina Borchgrevink (1730–1804), som ble hans arving.[5]
        • Elisabeth Marie Mølmann (1726–1761), gift med sogneprest i Stod og eier av Egge gård Christian Hersleb (1714–1761).[6][7][8]
          • Abel Margrethe Hersleb (1747–1813), gift med justisråd og eier av Reins kloster Henrik Horneman (1738–1807), se slekten Horneman.
        • Johan Mølmann (1728–1783), godseier og medeier i Røros kobberverk, gift 1. gang med Ane Nilsdatter Munch (død 1772, mor til skuespilleren Michael Rosing før ekteskapet), 2. gang med Anne Margrethe Dybdahl (død 1781).[9]
          • Abel Marie Mølmann (død 1787), gift med major og amtsveimester Johan Mangelsen Brun (1757–1835).[10]
            • Abel Marie Brun (1787–1840), gift med by- og rådstueskriver i Trondheim Even Solberg (1787–1874).
      • Thomas Mølmann (1686–1762), kjøpmann i Trondheim, gift med Christiane (Stinchen) Tyrholm.[3][4]
        • Hans Ulrich Mølmann (1715–1778), lagmann i Trondheim, gift med Golla Gudlov Hveding (1722–1799).
          • Anna Catharina (Stinchen) Mølmann (1757–1820), gift med general, greve Carl Jacob Waldemar von Schmettow (1744–1821).[4]
            • Marie Georgine Caroline von Schmettow (1786–1862), komtesse, gift med sin tremenning, nedennevnte Hans Collin (1784–1861).
            • Amalie Ulrica Frederica von Schmettow (1791–1856), komtesse, gift med stiftsamtmann i Trondheim, greve Fredrik Christopher af Trampe (1779–1832), se greveslekten Trampe.
        • Catharina Mølmann (1720–1748), gift med kjøpmann i Trondheim, hoffagent Hilmar Meincke (1710–1771), se slekten Meincke.[4]
          • Catharina Lysholm (født Meincke, 1744–1815), forretningskvinne som har blitt tilskrevet æren for linjeakevitten, gift med sin fetter, hoffagent Broder Brodersen Lysholm, se slekten Lysholm.
        • Bernt Mølmann (1721–1760), gift med Fennichen Hønne (1740–1788).[4]
          • Bernhardine Mølmann (1760–1791), gift med generalauditør og kjøpmann i Trondheim Frederich Collin (1740–1802).
            • Hans Collin (1784–1861), bankskriver, magasinforvalter og hoffråd i Trondheim, gift med sin tremenning, ovennevnte Marie Georgine Caroline von Schmettow (1786–1862).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Supphellen, Steinar (1997). Trondheim bys historie. Bind 2: Innvandrernes by. Hovedredaktør Jørn Sandnes. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune. Oslo: Universitetsforlaget. s. 275ff og 302ff. ISBN 82-00-22857-6. 
  2. ^ Fasting, Lars (1997). Trondheim – gullalder 1760–1860. Utgitt med støtte fra Trondheim kommune og Reitangruppen. Oslo: ARFO Forlag for arkitektur og kunst. s. 12–16. ISBN 82-91399-05-0. 
  3. ^ a b c d e f Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon (1 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 374. ISBN 82-573-0642-8. 
  4. ^ a b c d e Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 265–268. 
  5. ^ Kvikne, Olav (1974). Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 4. Utgitt av Rørosbokkomiteen. Trondheim: I kommisjon hos Globus-forlaget. s. 677–678. 
  6. ^ Erlandsen, Andreas (1844). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. 1. hefte. Christiania: Guldberg & Dzwonkowski. s. 326. 
  7. ^ Taraldsen, N. (1932). Gårdshistorie for Kvam, Stod og Egge herreder. Bind 1: Kvam herred, Kvam og Følling sogne. Steinkjer. s. 266. 
  8. ^ Coldevin, Axel (1950). Norske storgårder. 2. Oslo: Aschehoug. s. 469. 
  9. ^ Ansteinsson, Eli (1956). Trønderen Michael Rosing: Den store skuespiller: 1756–1956. Oslo: Johan Grundt Tanum. s. 23. 
  10. ^ Aarholt, Tormod (1988). Bygdebok for Sparbu og Ogndal. III. Bygdeboknemnda for Sparbu og Ogndal. s. 350–351.