Bispedømmer i Den norske kirke

Bispedømmet er den øverste administrative enheten i Den norske kirke, som ledes av en biskop. Norge har i denne tid 11 bispedømmer som i omfatter inntil tre hele fylker, unntaket er Akershus som er delt på to bispedømmer. I tillegg er det en Preses i Bispemøtet, som også er biskop, så i alt er det 12 biskoper i Den norske kirke.

Katolske bispedømmer[rediger | rediger kilde]

Da Norge på 900-tallet ble kristnet så både den verdslige og den religiøse delen av statsapparatet verdien i organiseringen av det som ble den katolske kirken i Norge. Det medførte at Norge i løpet av rundt et århundre ble inndelt i de fem katolske bispesetene i Norge:

Bjørgvin (opprettet ca 1070)
Nidaros (opprettet ca 1070)
Oslo (opprettet ca 1070)
Stavanger (opprettet 1125)
Hamar (opprettet 1153)

Etter reformasjonen i 1537 ble Hamar bispedømme underlagt Oslo, slik at det inntil 1800-tallet var kun fire bispedømmer i Norge. Dette kan ha hatt betydning for at de tidligere norske lappebygdene Idre og Særna ble avstått til Sverige i 1751. Med etableringen av Hålogaland i 1804 fikk Norge sitt første nye bispedømme på 650 år. Utover på 1800- og 1900-tallet ble ytterligere seks nye bispedømmer etablert.

Oslo bispedømme[rediger | rediger kilde]

Oslo bispedømme med bispesete i Oslo omfatter Oslo, samt Asker og Bærum i Akershus og to ikke-geografiske prosti. Bispedømmet er et av de fem historiske bispesetene i Norge og det katolske bispedømmet ble etablert rundt 1070. Bispedømmet omfatter i nyere tid følgende prostier:

Oslo:

Akershus:

Ikke-geografiske:

Borg bispedømme[rediger | rediger kilde]

Borg bispedømme med bispesete i Fredrikstad omfatter Østfold og Akershus, med unntak av Asker og Bærum. Bispedømmet ble opprettet i 1969 ved utskillelse fra Oslo bispedømme. Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Østfold:

Akershus:

Hamar bispedømme[rediger | rediger kilde]

Hamar bispedømme med bispesete i Hamar omfatter Hedmark og Oppland. Historisk sett var bispedømmet var et av de fem historiske bispesetene i Norge og det katolske bispedømmet ble etablert i 1153 ved utskillelse fra Oslo bispedømme, og omfattet på den tiden også lappebygdene Idre og Særna som nå hører til Sverige. I perioden 1537–1864 var bispedømmet en del av Oslo bispedømme. Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Hedmark:

Oppland:

Tunsberg bispedømme[rediger | rediger kilde]

Tunsberg bispedømme med bispesete i Tønsberg omfatter Buskerud og Vestfold. Bispedømmet ble opprettet i 1948 ved utskillelse fra Oslo bispedømme. Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Vestfold:

Buskerud:

Agder og Telemark bispedømme[rediger | rediger kilde]

Agder og Telemark bispedømme med bispesete i Kristiansand omfatter Telemark, Aust- og Vest-Agder. Bispedømmet ble opprettet/flyttet til Kristiansand i 1684, da Stavanger bispestol ble flyttet til den nye byen Christiansand. Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Vest-Agder:

Aust-Agder:

Telemark:

Stavanger bispedømme[rediger | rediger kilde]

Stavanger bispedømme med bispesete i Stavanger omfatter Rogaland. Bispedømmet er et av de fem historiske bispesetene i Norge og det katolske bispedømmet ble etablert i 1125, da det ble skilt ut fra Bjørgvin. Bispedømmet ble etablert på ny i 1925, ved deling av Agder. Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Rogaland:

Bjørgvin bispedømme[rediger | rediger kilde]

Bjørgvin bispedømme med bispesete i Bergen omfatter Hordaland og Sogn og Fjordane. Bjørgvin er sammen med Nidaros de eldste bispedømmene i Norge og det katolske bispedømmet ble etablert på Selje på 1000-tallet. Bispesetet ble flyttet til Bergen i 1170, hvor det siden har ligget. Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Hordaland:

Sogn og Fjordane:

Møre bispedømme[rediger | rediger kilde]

Møre bispedømme med bispesete i Molde omfatter Møre og Romsdal fylke. Det er landets yngste bispedømme og ble opprettet i 1983, da det ble skilt ut fra Bjørgvin (Sunnmøre) og Nidaros (Romsdal og Nordmøre). Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Møre og Romsdal:

Nidaros bispedømme[rediger | rediger kilde]

Nidaros bispedømme med bispesete i Trondheim omfatter Nord- og Sør-Trøndelag. Nidaros er sammen med Bjørgvin de eldste bispedømmene i Norge og det katolske bispedømmet ble etablert rundt 1030. Fra 1153 til 1537 var Nidaros erkebispedømme for Norgesveldet. Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Le Trøndelag eller Stor-Trøndelag:

Sør-Hålogaland bispedømme[rediger | rediger kilde]

Sør-Hålogaland bispedømme med bispesete i Bodø omfatter Nordland. Bispedømmet ble etablert i 1952 ved delingen av Hålogaland bispedømme som var etablert i 1804, som i sin tid var det første bispedømmet som ble dannet i Norge siden middelalderen. Bispedømmet omfatter følgende prostier:

Nordland:

Nord-Hålogaland bispedømme[rediger | rediger kilde]

Nord-Hålogaland bispedømme med bispesete i Tromsø omfatter fylkene Troms og Finnmark, samt Svalbard. Bispedømmet ble etablert i 1804 under navnet Hålogaland bispedømme, som ble skilt ut fra Nidaros bispedømme, og var i sin tid det første bispedømmet som ble dannet i Norge siden middelalderen. Dette ble så i 1952 delt i Sør- og Nord-Hålogaland bispedømmer. Bispedømmet omfatter følgende prostier:
Troms:

Finnmark:

Kilder[rediger | rediger kilde]