Senja prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Senja prosti er et prosti i Nord-Hålogaland bispedømme. Prosten har sete på Finnsnes og organiserer tolv kirkesogn i åtte kommuner i Midt-Troms.[1]

Menigheter[rediger | rediger kilde]

Senja prosti har følgende Sogn/menigheter:

  • Balsfjord og Malangen
  • Bardu
  • Berg
  • Dyrøy
  • Lavangen
  • Lenvik
  • Målselv
  • Salangen
  • Sørreisa
  • Torsken
  • Tranøy
  • Øverbygd

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Prostiet omfatter kommunene:

Galleri[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det historiske Senjens og Tromsø provsti ble delt i to omkring år 1750. Jens Schelderup, sogneprest i Sand, som ifølge Erlandsen var prost i Senja fra 1749 til 1751, var trolig den første prosten i Senja etter delingen av det opprinnelige prostiet. Han nevnes som prost i Senja i forbindelse med et skifte i 1750. Kgl.res. av 17. august 1859 bestemte at Senjens Provsti fra 1. januar 1860 skulle deles i to ved at Trondenes Provsti ble opprettet med prestegjeldene i Kvæfjord, Trondenæs og Ibestad, mens Senjens prosti bibeholdt Berg, Tranø, Lenvik og Maalselven.[2] Ved kgl.res. 19. mai 1922 ble det fastsatt at skrivemåten skulle forandres fra Senjens til Senja prosti.[3] Indre Troms prosti ble 1. januar 2020 innlemmet i Senja prosti.[4]

Prestegjeld[rediger | rediger kilde]


Senja prosti før år 2000:

Indre Troms inntil år 2000:

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Senja prosti, kirken.no
  2. ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1861. s. 594. 
  3. ^ «Senja prosti, Statsarkivet i Tromsø, arkivportalen.no». Arkivert fra originalen 10. juli 2022. Besøkt 10. juli 2022. 
  4. ^ Nord-Hålogaland bispedømme: Senja prosti — i ny og større utgave
  5. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.