AFC Bournemouth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bournemouth
Athletic Football Club Bournemouth
Bournemouth
Stiftet1899
Nettsidehttps://www.afcb.co.uk/
Idrettsgren(er)Fotball
KallenavnThe Cherries
HjemmebaneDean Court
Kapasitet11 364
LigaPremier League (2023/2024)
LandStorbritannia
By/kommuneBournemouth
StedBournemouth
EierMaxim Demin
Annet15.-plass i Premier League 2022/23
Administrasjon
StyrelederUSAs flagg Bill Foley
HovedtrenerSpanias flagg Andoni Iraola
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
25. juni 2023

Athletic Football Club Bournemouth er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1899, og ble valgt inn i The Football League i 1923. «The Cherries», som er kallenavnet til Bournemouth, spiller hjemmekampene sine på Dean Court (også kjent som Vitality Stadium av sponsormessige årsaker) i Bournemouth. Byen Bournemouth ligger på den engelske sørkysten, i regionen Sørvest-England, omtrent fem mil vest for Southampton.

Klubbens opprinnelige navn i 1899 var Boscombe FC. For å gjenspeile hele byen endret klubben i 1923 navn til Bournemouth and Boscombe Athletic FC, samme år som den ble valgt inn i Football League. I 1972 endret klubben igjen navn, til det nåværende AFC Bournemouth.

Bournemouth holdt på å rykke ned fra fjerde nivå i 2008-09 sesongen, men klarte å få til en snuoperasjon under manager Eddie Howe. 2009-10 rykket de opp til League One (tredje nivå). 2012-13 rykket de opp til andre nivå for andre gang i klubbens historie og de vant Championship i 2014-15-sesongen og spilte for første gang i øverste divisjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Boscombe F.C.[rediger | rediger kilde]

Den nøyaktige datoen er ikke kjent for når klubben ble stiftet, men det kan bevises at den ble opprettet høsten 1899 fra restene av Boscombe St. John's Lads' Institute F.C.[1] Klubben var først kjent som Boscombe F.C. Den første klubbpresidenten var Mr. J.C. Nutt.

I sin første sesong 1899-1900 deltok klubben i "Bournemouth and District Junior League" og "Hants Junior Club". De første sesongene spilte de på en bane i Castlemain Avenue i Pokestown. Fra sin tredje sesong spilte de på en bane i King's Park. Først i 1905-06 deltok klubben i senior-fotball. I 1910 fikk klubben en leieavtale på et område ved siden av King's Park som ble deres fotballbane. Det var daværende klubbpresident J.E. Cooper-Dean som eide området. Banen ble kalt Dean Court etter han som hadde gitt dem området og har vært banen deres siden den gangen. Stadionet har forøvrig siden 2001 fått andre navn av sponsorer som har kjøpt rettigheten til navnet.[1]

Det var rundt denne perioden at de fikk kallenavnet "The Cherries". Det finnes to forklaringer på navnet; den røde fargen på draktene og at det ble dyrket kirsebær (cherries på engelsk) i områdene rundt banen deres.[1]

1913-14 deltok klubben i FA-cupen. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, gikk Boscombe F.C. over til å delta i "Hampshire League". I 1920 ble tredje divisjon opprettet og Boscombe rykket opp til Southern League.[1]

Bournemouth and Boscombe Athletic Football Club[rediger | rediger kilde]

For å vise at klubben representerte hele distriktet, ble navnet endret til Bournemouth and Boscombe Athletic Football Club i 1923. Samme året ble klubben valgt inn i Football League. Deres første kamp var borte mot Swindon Town 25. august 1923 hvor de tapte 1-3.[1] Den første seriekampen på Dean Court var også mot Swindon Town og denne endte 0-0.[1] Deres første trofé kom da de slo Walsall i finalen i Third Division (South) Cup på Stamford Bridge.[1]

A.F.C. Bournemouth[rediger | rediger kilde]

i 1972 under manager John Bond endret klubben navnet til A.F.C. Bournemouth.[1] Samtidig endret de logoen. Stripene i bakgrunnen på logoen var basert på klubbens sort-røde stripete drakter mens i forgrunnen er det en spiller som nikker en ball. Dette skal være Dickie Dowsett, en spiss som skåret mange mål for klubben på 1950- og 60-tallet.

Sent på 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

En av klubbens mest berømte seire er over Manchester United i FA-cupen i januar 1984. Man. Utd. Vant cupen året før. Harry Redknapp var manager i Bournemouth da. Redknapp førte klubben opp til andre nivå for første gang i historien da de vant Third Division i 1987. De klarte seg bra i 1987-88 og kjempet om opprykk i 1988-89, men hadde en dårlig avslutning på sesongen og måtte ta til takke med 12.-plass, noe som var klubbens høyeste plassering noensinne. Siste kamp i 1989-90 sesongen spilte Bournemouth hjemme mot Leeds United. Leeds vant 1-0 og rykket opp til øverste divisjon, mens Bournemouth rykket ned. Etter kampen oppstod det store uroligheter og over 100 personer ble arrestert. Bråket ble også tatt opp i det britiske parlamentet.[2] Det lokale politiet hindret Bournemouth å arrangere kamper på engelsk bank holiday som følge av bråket og først i 2003 spilte de hjemmekamp på en bank holiday. Redknapp ble i klubben to sesonger til; begge sesongene kom de tre poeng bak play-off. Han trakk seg fra stillingen på slutten av 1991-92 sesongen og Tony Pulis overtok. Klubben startet 1994-95 segongen uten en permanent manager og lå på bunnen av tabellen mesteparten av første halvdel av sesongen. Mel Machin overtok som manager og klarte å unngå nedrykk. Machin var manager i seks år før han ble flyttet over til "director of football" i starten av 2000-01 sesongen.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Sean O'Driscoll overtok som manager og Bournemouth klarte nesten å i play-off i sin første sesong. Stadionet Dean Court var oppgradert til 2001-02 sesongen, men klubben fikk ingen fordel av dette og rykket ned til fjerde nivå. De rykket rett opp igjen via play-off da de slo Lincoln City 5-2 i 2002-03 finalen. De klarte nesten å nå play-off i både 2003-04 og 2004-05 sesongene og unngikk såvidt nedrykk i 2005-06 sesongen.

James Hayter skåret det raskeste hattrick i den engelsk fotball ligaen i 6-0 seieren over Wrexham i 2003. Han brukte bare 2 minutter og 20 sekunder på å skåre sine tre mål etter å ha kommet inn fra benken da Bournemouth ledet 3-0.[3] September 2006 gikk manager O'Driscoll til Doncaster Rovers og ble erstattet av Kevin Bond, sønn av tidligere manager John Bond.

Februar 2008 ble Bournemouth satt under administrasjon etter økonomiske problemer og ble trukket 10 poeng som straff. Klubben rykket den sesongen ned til fjerde nivå. Før 2008-09 sesongen ble klubben truet med oppløsning hvis ikke de fikk skikk på økonomien. Den fikk lov til å delta i ligaen, men ble trukket 17 poeng før sesongstart. Bond fikk sparken tidlig i sesongen og tidligere spiller Jimmy Quinn overtok. Han forlot klubben etter noen måneder og tidligere spiller Eddie Howe overtok. Klubben lå da 10 poeng under nedrykksstreken og Howe ble tidenes yngste manager; han var da 31 år. Bournemouth klarte å holde plassen da de vant 2-1 mot Grimsby Town i sesongens siste hjemmekamp.

Howe hadde stor suksess i sin første fulle sesong og Bournemouth ble seriemestre med to kamper igjen av 2009-10 sesongen. Howe gikk i januar 2011 til Burnley og tidligere spiller Lee Bradbury overtok og førte laget til play-off hvor de tapte på straffesparkkonkurranse mot Huddersfield Town. 2011-12 sesongen havnet laget på 11.-plass og Bradbury fikk sparken mot slutten av sesongen og treneren for ungdomslaget, Paul Groves, overtok. Groves ledet laget i 2012-13 sesongen, men fikk sparken i oktober og Howe kom tilbake igjen. Laget lå langt nede på tabellen da han overtok, men klarte snu resultatene og presterte å vinne divisjonen og rykke opp til Championship for andre gang i klubbens historie. Laget kom på 10.-plass i 2013-14 sesongen, noe som da var beste plassering noensinne. 2014-15 sesongen vant Bournemouth Championship og rykket opp til øverste nivå for første gang i historien. De holdt seg i Premier League fram til 2019-20 sesongen da de rykket ned. Eddie Howe trakk seg da som trener for klubben.

Managere[rediger | rediger kilde]

Listen inkluderer både faste og midlertidige managere[4]

  • Vincent Kitcher 1914-1923
  • Harry Kinghorn 1923-1925
  • Leslie Knighton 1925-1928
  • Frank Richards 1928-1930
  • Billy Birrell 1930-1935
  • Bob Crompton 1935-1936
  • Charlie Bell 1936-1939
  • Harry Kinghorn 1939-1947
  • Harry Lowe 1947-1950
  • Jack Bruton 1950-1956
  • Fred Cox 1956-1958
  • Don Welsh 1958-1961
  • Bill McGarry 1961-1963
  • Reg Flewin 1963-1965
  • Fred Cox 1965-1970
  • John Bond 1970-1973
  • Trevor Hartley 1973-1975
  • Tony Nelson 1975
  • John Benson 1975-1978
  • Alec Stock 1979-1980
  • David Webb 1980-1982
  • Don Megson 1982-1983
  • Harry Redknapp 1983-1992
  • Tony Pulis 1992-1994
  • John Williams 1994
  • Mel Machin 1994-2000
  • Sean O'Driscoll 2000-2006
  • Joe Roach 2006
  • Stuart Murdoch 2006
  • Kevin Bond 2006-2008
  • Jimmy Quinn 2008-2009
  • Eddie Howe 2009-2011
  • Lee Bradbury 2011-2012
  • Paul Groves 2012
  • Eddie Howe 2012-2020
  • Jason Tindall 2020-

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 19. februar 2024. [5]

Nr. Posisjon Spiller
1 Brasils flagg K Neto
2 Englands flagg F Ryan Fredericks
3 Ungarns flagg F Milos Kerkez
4 Englands flagg MB Lewis Cook
5 Englands flagg F Lloyd Kelly
6 Wales’ flagg F Chris Mepham
8 Frankrikes flagg MB Romain Faivre
9 Englands flagg A Dominic Solanke
10 Skottlands flagg MB Ryan Christie
11 Burkina Fasos flagg A Dango Ouattara
12 Irlands flagg K Darren Randolph
14 Englands flagg MB Alex Scott
15 Englands flagg F Adam Smith
Nr. Posisjon Spiller
16 Englands flagg MB Marcus Tavernier
17 Colombias flagg A Luis Sinisterra (på lån fra Leeds)
18 USAs flagg MB Tyler Adams
19 Nederlands flagg A Justin Kluivert
20 Romanias flagg K Ionuț Andrei Radu (på lån fra Inter)
23 Englands flagg F James Hill
24 Ghanas flagg A Antoine Semenyo
25 Argentinas flagg F Marcos Senesi
26 Tyrkias flagg A Enes Ünal (på lån fra Getafe)
27 Ukrainas flagg F Illja Zabarnyj
29 Danmarks flagg MB Philip Billing
37 Englands flagg F Max Aarons
42 Irlands flagg K Mark Travers

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
7 Wales’ flagg MB David Brooks (hos Southampton til 13. juni 2024)
8 Englands flagg MB Joe Rothwell (hos Southampton til 13. juni 2024)
21 Wales’ flagg A Kieffer Moore (hos Ipswich til 13. juni 2024)
22 Elfenbenskystens flagg MB Hamed Traorè (hos Napoli til 30. juni 2024)
26 Irlands flagg MB Gavin Kilkenny (hos Fleetwood til 13. juni 2024)
32 Englands flagg A Jaidon Anthony (hos Leeds til 13. juni 2024)
40 Englands flagg K Will Dennis (hos Kilmarnock til 13. juni 2024)
Englands flagg K Billy Terrell (hos Dartford til 13. juni 2024)
Nr. Posisjon Spiller
Irlands flagg F Ben Greenwood (hos Eastleigh til 13. juni 2024)
Wales’ flagg F Owen Bevan (hos Hibernian til 13. juni 2024)
Englands flagg MB Ben Winterburn (hos Totton til 13. juni 2024)
Englands flagg MB Jack Wadham (hos Worthing til 30. juni 2024)
Englands flagg A Baylin Johnson (hos Lecce U19 til 30. juni 2024)
Jamaicas flagg A Jamal Lowe (hos Swansea til 30. juni 2024)
Danmarks flagg A Emiliano Marcondes (hos Hibernian til 13. juni 2024)
Englands flagg A Daniel Adu-Adjei (hos Leyton Orient til 13. juni 2024)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]