George Allison
| George Allison | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. oktober 1883 Darlington, Durham, England | ||
| Død | 13. mars 1957 (73 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, journalist, radiovert, fotballtrener  | ||
| Nasjonalitet | England | ||
| Trenerkarriere | |||
| År |
Klubber |
||
| 1934-1947 | Arsenal | ||
George Allison (født 24. oktober 1883, død 13. mars 1957) var en engelsk fotballjournalist, kringkastingsmann og manager. Han var BBCs første sportskommentator [1] og er Arsenals nest lengstsittende manager.[2]
Journalistkarriere[rediger | rediger kilde]
George Allison ble født i Hurworth-on-Tees, County Durham og startet som advokatsekretær i Nordøst-Englang, der han spilte amatørfotball for Stockton-on-Tees. Allison begynte å skrive om lagets prestasjoner for lokalavisen og ble etterhvert overtalt av redaktøren til å ble journalist på heltid. Etter et år i Devonport, tilbrakte Allison mesteparten av tiden i Cleveland og Middlesbrough, og var delvis assistent for Middlesbrough FCs manager.
Allison flyttet til London i 1906, som sportsrepresentat for Hultons aviser. Fire år senere ble han greyhound-korrespondent for Sporting Life. Etter et tilfeldig møte med Lord Kitchener før kroningen av Kong George V i 1911, ble Allison London-korrespondent for New York Post og et år senere ble ansatt av William Randolph Hearst, der han ble fram til 1914.
Under første verdenskrig jobbet Allison for krigsministeriet og admiralitetet, med å produsere propaganda og sluttet seg senere til Royal Flying Corps (senere omdøpt til Royal Air Force). Etter krigen byttet Allison over til kringkasting, og startet i BBC. Der ble han den første personen til å kommentere på radio på sendinger fra The Derby og Grand National (med BBCs racingkorrespondent Meyrick Good). Han kommenterte også den årlige landskampen mellom England og Skottland, og FA Cup-finalen i 1927, mellom Cardiff City og Arsenal. På denne tiden hadde han allerede fått et sterkt bånd til sistnevnte klubb.
Fotballkarriere[rediger | rediger kilde]
Allison ble medlem av Arsenals styre rett etter første verdenskrig. Han var først sekretær i klubben og deretter administrerende direktør. Etter det uventede dødsfallet til Arsenal manager Herbert Chapman i januar 1934, ble Allison utnevnt som ny permanent manager om sommeren samme året. Under ledelse av Chapman og den midlertidige manageren Joe Shaw, hadde Arsenal vunnet ligamesterskapet to år på rad (1932-33 og 1933-34), og Allison sikret et tredje med ligaseieren også i 1934-35. Han førte også laget til seier i FA-cupen i 1935-36 og ett nytt ligamesterskap i 1937-38.
Allison opptrådte i filmen fra 1939 som ble spilt inn på Arsenal Stadium, Highbury, The Arsenal Stadium Mystery, hvor han hadde en "talerolle" som seg selv. Blant hans replikker var en han uttalte etter første omgang av kampen: "It's one-nil to the Arsenal. That's the way we like it", en setning som passet inn med et kampresultat (1-0) som laget ofte hadde mange tiår senere. Allison hadde en "fingrene av fatet" holdning til sin rolle som manager, i motsetning til sin forgjenger Chapman. Joe Shaw og Tom Whittaker hadde ansvaret for trening og lagdisiplinen, mens Allison konsentrerte seg om overgangsmarkedet og klubbens forhold til media. Arsenalspilleren Bernard Joy fortalte senere: "Han var taktfull, vennlig og godhjertet. Men han kom til kort når det kom til behandlingen spillere, og han manglet profesjonelle dybden når det kom til kunnskap om spillet". Allisons tilhengere refererte til titlene som ble vunnet under hans ledelse, men mot slutten av 1930-tallet var ikke Arsenal lenger det altvinnende laget som de hadde vært. Allison klarte ikke å erstatte mange av stjernene som var på laget i første halvdel av tiåret, spesielt Alex James. I tiden under den andre verdenskrig var de offisielle turneringene i England suspendert, og etter krigens slutt så hadde mange av de suksessfylte spillerne (som f.eks. Cliff Bastin og Ted Drake) gitt seg med fotballen. Arsenal endte på en skuffende trettendeplass i 1946-47, og Allison som nå var godt oppe i sekstiårene og lei av å lede fotballag, bestemte seg for å tre tilbake og slutte med fotballen. Han døde i 1957 etter flere år med sykdom.