Andreas Cappelen

Andreas Cappelen
Født	31. jan. 1915; Vang (Hedemarkens amt)
Død	2. sep. 2008 (93 år); Stavanger (Rogaland)
Beskjeftigelse	Dommer, diplomat, politiker, advokat
Søsken	Hans Johan Zeier Cappelen; Johan Zeier Cappelen
Barn	Ådne Cappelen
Parti	Arbeiderpartiet
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Siddisprisen (1971)
	Norges justisminister
	8.oktober 1979 – 3.oktober 1980
Regjering	Nordli
Forgjenger	Inger Louise Valle
Etterfølger	Oddvar Berrefjord
	Norges utenriksminister
	17.mars 1971 – 18.oktober 1972
Regjering	Bratteli I
Forgjenger	Svenn Stray
Etterfølger	Dagfinn Vårvik
	Norges finansminister
	25.september 1963 – 12.oktober 1965
Regjering	Gerhardsen IV
Forgjenger	Dagfinn Vårvik
Etterfølger	Ole Myrvoll
	4.februar 1963 – 28.august 1963
Regjering	Gerhardsen III
Forgjenger	Petter Jakob Bjerve
Etterfølger	Dagfinn Vårvik
	Norges kommunal- og arbeidsminister
	1.september 1958 – 4.februar 1963
Regjering	Gerhardsen III
Forgjenger	Ulrik Olsen
Etterfølger	Oskar Skogly
	Andreas Cappelen på Commons

Andreas Zeier Cappelen (født 31. januar 1915 på Vang i Hedmark,^[2] død 2. september 2008 i Stavanger) var en norsk jurist og politiker (Ap). Cappelen var statsråd i til sammen nesten ti år i 4 regjeringer. Cappelen var justis- og politiminister i Nordlis regjering, utenriksminister i Brattelis første regjering, finansminister i to av Gerhardsens regjeringer og kommunal- og arbeidsminister i Gerhardsens tredje regjering.

Politisk karriere

På 1950-tallet var han engasjert i kommunal politikk, og var varaordfører i Stavanger i 1953. Han var medlem av bystyret i Stavanger 1945-1947, 1952-1957, 1968-1971 og 1984-1991.^[3]^[2] I perioden 1957-1958 var han finansrådmann i Stavanger^[4]. Cappelen begynte sin regjeringskarriere som kommunal- og arbeidsminister mellom 1958 og 1963 i Einar Gerhardsens tredje regjering. I 1963 ble han en av Gerhardsens mest sentrale medarbeidere da han tok over som finansminister. Etter tre uker med borgerlig regjering på grunn av Kings Bay-saken, kom Cappelen tilbake som finansminister og hadde den jobben fra 1963 og fram til 1965 da den borgerlige 4-partikoalisjonen fikk flertall på Stortinget og overtok regjeringsmakten.

Da den borgerlige koalisjonsregjeringen under Per Bortens ledelse sprakk i 1971 tok Trygve Bratteli over som statsminister, og utnevnte Cappelen til utenriksminister. I den jobben opplevde Cappelen et av sine største politiske nederlag, da det norske folk sa nei i folkeavstemningen om EF i 1972. Regjeringen måtte gå av, ettersom statsminister Trygve Bratteli på forhånd hadde erklært at den ville fratre dersom den fikk resultatet mot seg.

Cappelen kom tilbake som justisminister mellom 1979 og 1980 i Odvar Nordlis regjering. I den posten måtte han blant annet håndtere den vanskelige striden om utbyggingen av Alta-vassdraget.

Tid i regjering

1958–1963: Kommunal- og arbeidsminister (Gerhardsens III)
1963–1965: Finansminister (Gerhardsens III og Gerhardsen IV)
1971–1972: Utenriksminister (Bratteli I)
1979–1980: Justisminister (Nordli)

Yrkeskarriere

Cappelen hadde yrkeskarriere som jurist. Blant annet var han statsadvokat for landssviksaker i Rogaland mellom 1945 og 1947. I 1967 ble han byrettsdommer i Stavanger, mens han ble byrettsjustitiarius i samme by i 1969.^[2]

Slekt

Cappelen var bror av tidligere sosialrådmann i Oslo Hans Johan Zeier Cappelen og ambassadør Johan Zeier Cappelen. De tilhører den såkalte «Skiensgrenen» av den norske slekten Cappelen. Andreas Cappelen er far til Frede, Hans og Ådne Cappelen ^[5]

Begravelsen

Cappelen ble 10. september 2008 bisatt i Stavanger domkirke. Både daværende og tidligere statsråder og stortingsrepresentanter, sentrale folk fra Ap, og fra det juridiske miljøet samt fra Stavanger kommune var til stede i begravelsen.

«Andreas Cappelen var en bygger av det norske samfunn. Han var en av våre beste. Med Andreas Cappelens død har norsk sosialdemokrati og Det norske Arbeiderparti mistet en av sine aller fremste lederskikkelser», sa partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg i begravelsen.^[6]

Referanser

^ www.aftenposten.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Hvem er hvem?. Oslo: Kunnskapsforl. 1994. ISBN 8257304867.
^ Rieber-Mohn, Georg Fredrik (25. februar 2020). «Andreas Cappelen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 30. april 2021.
^ Stavanger Aftenblad: «Cappelen finansrådmann og Våge sosialrådmann», 27. april 1957 s.1.
^ Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008.
^ aftenbladet.no: Han var en av våre beste Arkivert 12. september 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(en) Andreas Cappelen på Internet Movie Database
(no) Andreas Cappelen hos Stortinget
(no) Andreas Cappelen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
«(no) Andreas Cappelen» i Norsk biografisk leksikon.

[hash-8ff822b9945e828aec240ba5ced1e1d535ba3d42-1] www.aftenposten.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-2] Hvem er hvem?. Oslo: Kunnskapsforl. 1994. ISBN 8257304867.

[3] Rieber-Mohn, Georg Fredrik (25. februar 2020). «Andreas Cappelen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 30. april 2021.

[4] Stavanger Aftenblad: «Cappelen finansrådmann og Våge sosialrådmann», 27. april 1957 s.1.

[5] Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008.

[6] tenbladet.no: Han var en av våre beste Arkivert 12. september 2008 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]