Johan Zeier Cappelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Johan Zeier Cappelen (født 18. desember 1913Vang i Hedmark, død 16. september 2007) var en norsk jurist og diplomat.

Utdannelse og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Cappelen tok juridisk embetseksamen i 1938 og praktiserte som dommerfullmektig i 1940. Under andre verdenskrig var han ansatt i Forsyningsdepartementet og i Oslo kommune. I 1946 fikk han stilling som sekretær for statsministeren, og i 1948 ble han byråsjef i Handelsdepartementet.

Utenrikstjenesten[rediger | rediger kilde]

Hans første stilling i Utenriksdepartementet (UD) var som byråsjef fra 1951. Året etter ble han tilknytta ambassaden i Washington D.C. som handelsråd. Fra 1956 var han Norges faste delegerte til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève. Seinere hadde han ambassadørposter i Rio de Janeiro 1960-1962, i Reykjavík og i Beograd. Han var deretter i flere år ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Hans siste post før pensjonering i 1981 var som ambassadør og fast delegert til FNs kontorer og internasjonale organisasjoner i Genève.

Cappelen var spesielt opptatt av den tredje verden og nedla et stort arbeid i forbindelse med etableringa av norsk utviklingshjelp.

Tillitsverv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Cappelen var formann i Juristforeningen i 1936 og viseformann i Det norske Studentersamfund i 1939. I 1972 blei han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Familie[rediger | rediger kilde]

Johan Zeier Cappelen var bror av tidligere utenriksminister og mangeårig statsråd for Arbeiderpartiet, Andreas Cappelen, og tidligere sosialrådmann i Oslo, Hans Johan Zeier Cappelen. De tilhører den såkalte «Skiensgrenen» i den norske slekten Cappelen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008