Aiakos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aiakos (gresk: Αἰακός, latinsk form Aeacus) («jordbunden» eller «bestående») var i gresk mytologi konge på øya Aegina i Saroniabukta og var så kjent langveis for sin renhet og rettferdighet som han styrte med over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas. Etter sin død, ble han oppnevnt til en av skyggedommerne i Erebos, med de kretiske Minos og Radamantos. Radamantos dømte sjelene til folket i øst, Aiakos dømte hellenerne og Minos hadde den avgjørende stemmen, forteller en senere versjon av myten.

Aiakos var sønnen til Zevs og Aigina, datter av elveguden Asopos. Dermed var han forbundet til olymperne og de urgamle ktoniske vannåndene i landet. Hans mor ble bortført bort av Zevs til øya Oinone, som etterpå ble oppkalt etter henne.

Da kongedømmet til Aiakos opplevde en grusom epidemi, ba han til Zevs om hjelp. Kongen av gudene forandret de lokale maurene til mennesker som ble kalt myrmidonere. Aiakos var forfar til aiakidene.

Med sin kone Endeis var han far til Telamon og Pelevs (faren til Akilles). Med Psamate fikk han Pokus.

Hans vellykkede bønn til Zevs om regn i en tid med tørke ble husket med et tempel ved Aegina. Han reiste selv et tempel til Zevs og hjalp Poseidon og Apollon til å bygge murene til Troja.

Aleksander den store hevdet å spore sitt opphav (via sin mor) til Aiakos.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]