Telamon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Telamon
Telamon
Arkitektonisk Telamon
på rettsbygningen i Wayne County, Ohio.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΤελαμών
Foreldre1) Aiakos og Endeis
2) Aktaios og Glauké
SøskenPelevs, Fokos
MakePeriboia, Hesione, Glauké?
BarnAjax, Teukros, Trambelos
BostedSalamis
TeksterHomer
Pseudo-Apollodorus
Apollonios Rhodios

Telamon (gresk: Τελαμών) er i henhold til gresk mytologi sønn av kong Aiakos av Aigina og hans hustru Endeis.[1] Han var bror av helten Pelevs og var en av argonautene som fulgte Jason på ferden til Kolkis etter det gylne skinn. Han deltok også etter det kalydonske villsvin. I Homers Iliaden er han far til heltene Ajax og bueskytteren Teukros med forskjellige mødre. En del redegjørelser nevner også en tredje sønn, Trambelos.[2][3] Telamon og broren Pelevs var også nære venner av halvguden Herakles, også en av argonautene, og de fulgte ham på hans hærtokt mot amasonene og mot Troja.

De mytiske fortellingene om Telamon er mange og avvikende og til dels selvmotsigende. I en tidligere redegjørelse nedtegnet av Ferekydes fra Leros var Pelevs og Telamon ikke brødre, men venner.[4] Det vil være i samsvar med at Pelevs var far til Akilles (av Homer kalt for peliden, det vil si «sønn av Pelevs»). I henhold til denne versjonen var Telamon sønn av Aktaios (mytisk urkonge av Attika) og Glauké, datter av Kykhreus (mytisk urkonge i Salamis),[5] og Telamon giftet seg med Periboia, datter av kong Alkathoos av Megara.

Mytene[rediger | rediger kilde]

Drapet på Fokos og konge av Salamis[rediger | rediger kilde]

Versjonen hvor Pelevs var Telamons bror hadde de den kloke Aiakos som far. Han var en halvgud, halvbror av Minos og Rhadamantys. Brødrene hadde en halvbror ved navn Fokos som Aiakos favoriserte, og i sjalusi drepte de ham. Tradisjonen har beskrevet drapet på ulikt vis; Telamon slyngte en kastering og traff ham i hodet eller traff ham med et spyd mens de var på jakt,[6] og andre skribenter sier det var en ulykke uten å gå i detaljer.

Etter drapet på halvbroren reiste Telamon og Pelevs hver for seg fra Aigina i all hast. Telamon dro til Salamis hvor øyas hersker Kykhreus tok vel imot ham og siden ga ham sin datter Periboia som hustru. Hun ble mor til helten Ajax. Da Kykhreus lå for døden uten arvinger, overtok Telamon kongeriket.[1] I en annen versjon av denne myten het Kykhreus’ datter Glauké, og Periboia var Telamons andre hustru, og isteden en datter av Alkathoos.

Herakles og Troja[rediger | rediger kilde]

Attisk amfora med svartfigurmaleri; Kampen mot amasonene: Herakles slåss mot Andromakhe, Telamon kjemper mot Ainipe og Ifis kjemper mot Panariste, ca 550 f.Kr.

Telamon figurer også i begge versjonene av Herakles’ herjing av Troja, en hendelse som skjedde før Trojakrigen. Tidligere hadde Poseidon sendt et havuhyre for å straffe byen, og historien er nevnt i flere digresjoner i Iliaden[7] og i Bibliotheca[8] Troja var da styrt av kong Laomedon eller av Tros i en alternativ versjon. I den sistnevnte versjon gjorde Herakles en avtale med Tros, sammen med Telamon og Oikles, om å drepe havuhyret. Som belønning skulle Tros gi dem de hester som kongen hadde fått av Zevs som erstatning for at guden hadde røvet hans sønn Ganymede i form av en ørn. Etter at oppgaven var gjort kunne Telamon gifte seg med Tros’ datter Hesione, og hun fødte sønnen Teukros.

I den alternative versjonen med Laomedon hadde kongen planlagt å ofre sin datter Hesione til havguden i håp om å formidle ham. Herakles reddet henne i siste øyeblikk og drepte havuhyret og deretter også Laomedon og hans sønner. Unntatt Ganymede, som var i gudenes bolig Olympos, og Podarkes (siden kalt Priamos) som reddet sitt liv ved å gi Herakles et gyllent slør som Hesione hadde gjort.[9] Telamon tok Hesione som krigsbytte, og hun fødte deretter Teukros. Etter at Telamons første sønn Ajax ble gal og begikk selvmord under Trojakrigen, forviste Telamon sin overlevende sønn Teukros fra Salamis for at han ikke hadde brakt brorens lik hjem.[10]

I Bibliotheca ble Telamon nesten drept under beleiringen av Troja. Han var den første som brøt gjennom Trojas murer, noe som gjorde Herakles rasende da han hadde utsett den æren for seg selv. Han sto klar for å slå ham i hjel med sverdet da Telamon raskt begynte å bygge et alter av stein til ære for Herakles. Det gjorde Herakles så fornøyd at etter herjingen av Troja ga han Hesione som krigsbytte. Hun ba om at hun kunne ta sin bror Podarkes med seg. Herakles sa at da måtte hun kjøpe broren som en slave og hun betalte for broren med slør. Hans navn ble da endret fra Podarkes til Priamos, ettersom det betydde «å kjøpe».[11]

Det nevnes også en tredje sønn, Trambelos, som han fikk med Teaneira eller Hesione. Da hans mor var gravid med ham, flyktet hun til Miletos hvor hun ble tatt imot av kong Arion som oppfostret hennes sønn Trambelos. Da Akhilles kom til byen, drepte han Trambelos, men angret seg svært da han fant ut at det var en sønn Telamon. En annen tradisjon plasserte Trambelos på øya Lesbos.[12]

Ettersom Ajax var død og Teukros forvist, var det Ajax' sønn Evrysakes som overtok Salamis etter Telamons død.

Telamonsangen[rediger | rediger kilde]

Telamonsangen er tapt antikk gresk sang fra rundt 400-tallet f.Kr. som kun er kjent fra referanser ved dens navn i en del greske dramaer[13] og i senere skolia (kommentarer). Den er vanligvis antatt å være en form for krigssang[14] om Telamons sønn Ajax.[15] En del kommentarer har antatt den er en sorgfylt sang om Telamon selv.[16] Den begynte med ordene «Sønn av Telamon, krigerske Ajax! De sier du er den tapreste av grekerne som kom til Troja, nest etter Akilles.»[17]

I arkitekturen[rediger | rediger kilde]

De arkitektoniske telamoner er store, mannlige statuer, eller halvrelieffer, som ble benyttet som søyler eller støttepilarer.[18] (se bilde øverst). Betegnelsen er romersk,[19] og kalles helst for atlanter[20] etter den mytologiske Atlas. Den tilsvarende kvinnelige figuren blir kalt karyatide.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Apollodorus & Hyginus, R. Scott Smith, Stephen M. Trzaskoma: Apollodorus’ Library and Hyginus’ Fabulae, Hackett Publishing, s. 64
  2. ^ Parthenios av Nikaia: Kjærlighetsromanser, 26
  3. ^ Johannes Tzetzes: Om Lykofron, 467
  4. ^ Figueira, Thomas J. (1993): Excursions in Epichoric History: Aiginetan Essays, Rowman & Littlefield, s. 211-212
  5. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, iii. 12. 6
  6. ^ Pseudo-Plutark: Greek and Roman Parallel Stories, 25
  7. ^ Homer: Iliaden, sang 7, 451-453, sang 20, 145-148, sang 21,442-457
  8. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, 2.5.9
  9. ^ «Priamus» Arkivert 24. august 2014 hos Wayback Machine., Greek Myth Index
  10. ^ «Teucer» (Teukros) Arkivert 1. desember 2014 hos Wayback Machine., Greek Myth Index
  11. ^ Dette er en folkeetymologi basert på πριατός, priatos, «kjøpe fri/løsepenger» fra πρίασθαι, priasthai, «å kjøpe». Moderne filologi har avledet navnet fra luvisk sammensetning Priya-muwa-, som betyr «særlig tapper», jf. Starke, Frank (1990): Untersuchungen zur Stammbildung des keilschrift-luwischen Nomens, 455, fn. 1645 (PN Priya-muwa- «der hervorragenden/vortrefflichen Mut hat.»
  12. ^ «Trambelus» Arkivert 23. mars 2014 hos Wayback Machine., Greek Myth Index
  13. ^ Særlig Aristofanes’ komedie Lysistrata, linjene 1236-1238.
  14. ^ E.g. Powell, Anton; Hodkinson, Stephen (1994): The Shadow of Sparta, Routledge, s. 39-40; og de fleste kommenterte utgaver av Lysistrata (eksempelvis Henderson, Jeffrey (1996): Three Plays by Aristophanes, Routledge, s. 220).
  15. ^ I henhold til Eustathios fra Thessalonike (kommentarer på Iliaden, romersk utg., bind 2, s. 285), sangen har sin tittel fra dens første linje, "Sønn av Telamon".
  16. ^ I henhold til Erasmus (Adagia, 3, 4, 10: "Canere de Telamone"), Telamonsangen ville ha vært en melankolsk sang om en far som sørger over sin sønn.
  17. ^ Gjengitt fra den engelske oversettelsen som er sitert fra A Select Collection of English Songs, bind I, 1783, «A Historical Essay on the Origin and Progress of National Song», underside x
  18. ^ Hersey, George (1998): The Lost Meaning of Classical Architecture, MIT Press, Cambridge, MA, s. 125, 126
  19. ^ Aru-Az' Arkivert 4. mai 1999 hos Wayback Machine., Michael Delahunt, ArtLex Art Dictionary, 1996–2008.
  20. ^ Brobt-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, revi. utg., s. 16. Sitat: «Atlant (af Atlas), søjle eller pilaster i form af en kraftig mandsskikkelse.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]